INGEBJØRG JENSEN

Massiv kritikk av NAVs behandling av krigspensjonssøkere, ført i fjor til at statsråd Bjarne Haakon Hanssen påla NAV å granske sin egen praksis.

Kritikerne mente en slik gransking burde foretas av eksterne dersom en skulle få et troverdig resultat.

For dem er det derfor ingen overraskelse at NAV frikjenner seg selv fra påstanden om strengere praksis.

Selv om det er dokumentert at praksisen er blitt strengere, har NAV hele tiden benektet dette. Denne uken la imidlertid NAV for første gang frem tall som klart dokumenterer at det er blitt langt vanskeligere å få krigspensjon. I rapporten vises søknadenes skjebne ved førstegangs behandling hos NAV, det vil si hvor mange som har oppnådd krigspensjon uten å måtte anke til Trygderett og lagmannsrett.

Tall for første gang

NAV har undersøkt 290 søknader, 73 fra Laksevåg og 217 fra huleboere fra Finnmark. Mens 67 prosent av Laksevågs-søkerne før 2000 fikk krigspensjon, fikk bare 27 prosent av dem som søkte etter 2000. Det samme gjelder huleboerne: Mens 31 prosent som søkte i perioden 1991-2002 fikk krigspensjon, fikk bare 13 prosent krigspensjon etter 2002.

Tross tallenes klare tale mener NAV at de ikke er blitt strengere overfor søkerne fra Laksevåg. Forklaring: De som søkte før 2000 hadde vært utsatt for sterkere krigspåkjenninger. Derfor fikk flere krigspensjon før.

Odd Einar Dørum (V) har lest rapporten, men er mer opptatt av hva politikerne kan gjøre, enn innholdet i rapporten: Han ser er klart lyspunkt:

— Det viktige er at NAV nå erkjenner at krigsopplevelser belaster barn på en annen måte enn voksne. Ekspertutvalget som nå skal nedsettes er veldig positivt. Så er det opp til Arbeids- og sosialkomiteen hva som skjer videre. Uavhengig av spørsmålet om krigspensjon, kan komiteen drøfte en billighetserstatning. Det viktigste er at de viser respekt for det de som ble rammet har vært gjennom, sier Dørum.

Krever handling nå

Hos Frp er man enda mer utålmodig. De krever en løsning nå.

— Jeg er skuffet over at NAV fremstiller seg selv som feilfri. Dermed sier de at de som har fått avslag ikke har noe å klage over, sier Robert Eriksson, Frps representant i Arbeids- og sosialkomiteen.

I vår fremmet han et forslag om ny gjennomgang av de avslåtte søknadene fra Laksevåg. Han mener at NAV ikke har grunnlag for å si at krigspåkjenningene var større for dem som søkte før 2000/ 2002 enn etter. Og eksempelet med de fire Holen-elevene som vant frem gjennom søksmål, viser også at NAV kartla krigspåkjenningene deres feil, mener han.

— Jeg reagerer på at rapporten ikke nevner dommen i Gulating fra 2005, der det ble slått fast at bombingen hadde en skadeevne som kunne forårsake posttraumatiske stresslidelse (PTSD). Det er positivt at et ekspertutvalg er nedsatt, men det må ikke bli et påskudd for at saken skal utsettelse ytterligere. Jeg presser på for at Arbeids- og sosialkomiteen behandler vårt forslag snarest mulig. Ny behandling av søknadene kan settes i gang med utgangspunkt i Gulatings- dommen.

Avslag på feil grunnlag

— Uten å ha lest hele rapporten, vet jeg nok til å si at det ikke er noe i den som påvirker det løpet politikerne nå må kjøre i Arbeids- og sosialkomiteen, sier Per Rune Henriksen, AP.

— Det kan være riktig at NAV ikke har gjort feil, hvis man bare legger den tidligere Eitinger-rapporten til grunn. Men folk har opplevd at avslag er blitt gitt på feil grunnlag, ut fra skjønn. Det viktigste er at en psykiatergruppe nå skal se på barns opplevelser under krig, og særlig beroligende er det at en som har vært kritisk til staten er med, psykiater Odd Hellesøy fra Senter for krisepsykologi i Bergen, mener Henriksen.

Odd Mehus