Per Jonas Nordhagen er professor emeritus i kunsthistorie

DET ER POESI i navnet Vaskerelven. Den lille bekken oppe fra Nygårdshøyden fikk navnet sitt udødeliggjort på de nye gateskiltene som kom opp langs dette veifaret ved midten av 1800-tallet.

Mot slutten av 1800-tallet ble fremskrittet følbart her ute i periferien, hvor de aller minste trehusene rådde grunnen. Store leiegårder av mur kom opp under den hektiske byveksten mellom 1880 og 1900. Ett etter ett, og ganske så planløst, ble småhusene ryddet unna. Men bølgen stoppet brått etter byggekrakket ved århundreskiftet, og deretter lå Vaskerelven urørt i nesten hundre år med sin maleriske blanding av høyt og lavt, mur og tre.

DET NYE AVISHUSET til Bergens Tidende bet et stort stykke ut av dette landskapet mot slutten av 1990-årene, i en tid da sansen for verdien av dette «urbane rotet» ennå ikke var våknet. Nå, over ti år seinere, er gaten rustet praktfullt opp og er endelig gitt status, som det heter. Det viser et av trehusene som står igjen, og som er med på å gi gaten dens helt spesielle ansikt. Den vesle «kassen» står i spennende kontrast mot den store luksusleiegården den lener seg opp til: Vestre Torggate 1, en praktfull bolig— og forretningsgård fra 1896, tegnet av arkitekt J.Z.M. Kielland (han med Jernbanen og de nye gårdene på Bryggen). Men trehuset med adresse Vaskerelven 21 er i dødelig fare.

FOR Å FÅ UTNYTTET en smal tomt rett bak huset, har en utbygger lagt planer for et regelrett ran av den lille bygningen: Et monsterbygg på mange etasjer skal rage opp og skyte frem og ut over huset vi ser på bildet. Prosjektet vil nok bli avvist av de antikvariske myndighetene, men det kan bli lansert på nytt, alt etter hvilke politiske vinder som blåser.

Litt lenger nord i gaten ble to særlig fine trehus ulovlig revet for få år siden. I dag blir tomtene brukt til parkering, og er et sår i øyet på denne sentrale kulturminnesonen. Hvem vil gjenreise, i solid gammel treteknikk og med godt håndverk, disse to husene? De er godt dokumentert og kan bygges opp som nøyaktige og fullkomne kopier. Kan byens borgere trommes sammen til et spleiselag, kanskje med støtte fra kommunen? Eller kan vi håpe at det finnes en ikke-bergenser som vil ta på seg en slik viktig miljøreparasjon? Fins det en Olav Thon vi kan appellere til?

TRE BLANT MURER: Vaskerelven 21 er et viktig kulturminne i en sone som er truet av riving.
Valde, Vegar