Det er neste på dagen fem år siden livet til Alf Kristian Stegane ble snudd opp ned. 30. september 2000 feiret han 30-årsdagen til en kamerat på Fotballpuben. Han husker godt den skjebnesvangre kvelden.

— Jeg spilte biljard med en kamerat da en ukjent mann kom bort og sparket meg i foten for å komme forbi. Jeg prøvde å skåle med ham for å vise at det ikke var noen «big deal», men han ville ikke skåle. Jeg snudde ryggen til ham. I øyekroken så jeg noe komme mot meg. Jeg rakk ikke engang å ta opp hendene for å skjerme ansiktet før han knuste glasset i ansiktet mitt, sier Alf Kristian. Glassbitene gikk dypt inn i øyet hans.

Ble trygdet

Alf Kristian silblødde fra ansiktet og ble sendt rett til Haukeland universitetssjukehus, men det var lite legene kunne gjøre for ham. Kuttet gikk dypt inn i øyeeplet. Allerede da fikk Alf Kristian beskjed om at han ville bli blind på det venstre øyet. I løpet av den fatale kvelden gikk alle fremtidsplanene i vasken.

— Jeg hadde ødelagt kneet mitt før dette, og var på rehabilitering. Planen min var å utdanne meg innen helse, miljø og sikkerhet og jobbe offshore, men uten syn på det ene øyet ble det umulig for meg å få jobb i Nordsjøen. Nå går jeg på trygd, og har ikke vært i fast arbeid siden overfallet. Volden satte meg veldig tilbake, sier Alf Kristian.

Dårlig råd

Gjerningsmannen ble dømt til to og et halvt års fengsel, og til å betale Alf Kristian 60.000 kroner i erstatning. I tillegg fikk han 140.000 kroner i voldsoffererstatning.

— 200.000 var maksbeløpet man kunne få i erstatning da jeg ble skadet. Som følge av dette sliter jeg økonomisk i dag. Det er en skam at staten ikke tar mer ansvar for voldsofre, sier Alf Kristian.

Da han ble slått ned hadde han en årsinntekt på 377.000 kroner. Fem år senere, som trygdet, har han 235.000 i året.

— Jeg har tapt rundt 150.000 i arbeidsfortjeneste hvert år siden dette skjedde. Trygden strekker ikke til. Jeg ble nødt til å selge bilen, og det er en rekke ting jeg ikke har råd til nå som jeg kunne gjøre uten problemer før overfallet. Jeg blir mer isolert enn før fordi økonomien setter begrensninger.

Livskvaliteten til Alf Kristian er betydelig redusert på grunn av volden han ble rammet av. Han kan ikke kjøre bil lenge av gangen fordi belastningen på det ene øyet blir for stor. Han har problemer med å bedømme høydeforskjellen i ulendt terreng, slik at det er vanskelig å gå i skogen eller på fjellet. Annenhver måned får han en kraftig hodepine som varer i to- tre dager på grunn av overbelastning på det øyet han fortsatt ser på.

— Heldigvis har jeg ikke blitt redd for å gå ut. Jeg kjenner så mange folk i byen at jeg føler meg relativt trygg, men jeg vet ikke hvordan jeg vil reagere hvis jeg treffer gjerningsmannen igjen.

Få voldsmennene vekk

Hele 70 prosent av de som kommer på Legevakten med voldsskader lar være å anmelde det.

— Det er dumt av folk som blir utsatt for vold å ikke anmelde. Voldsmenn må anmeldes, dømmes og få en skikkelig straff, slik at vi får dem bort fra gaten, sier Alf Kristian.

Før overfallet ville han ha prøvd å gripe inn hvis han ble vitne til vold.

— Det tør jeg ikke. Jeg går vekk hvis jeg ser at det er bråk i gjære. Jeg har bare ett øye igjen, og det vil jeg gjerne beholde. Jeg tar ikke sjansen på å miste det.