KRISTIN JANSEN

— Ungdommer i Kvinnherad har et spesielt forhold til kjøring. Når fartsgrensen er 80 kilometer i timen tenker de at det betyr fra 80 kilometer og oppover. Slik var jeg også helt til jeg mistet to kamerater på veien.

Det er dørgende stille i den fullsatte Grieghallen. For andre gang denne dagen står Morten Eik alene på podiet og forteller om det som forandret livet hans 10. februar i fjor. Bak han vises avisutklipp fra ulykken på storskjerm.

— De to vennene mine var på vei fra Valen til Uskedalen i en gammel Golf da det smalt. Føreren døde momentant. Passasjeren ble funnet i fjæresteinene og døde noen timer senere, sier Morten S. Eik.

— Det var hardt å forstå hva som hadde skjedd, legger han til.

Glemmer etter en stund

— Sterkt, sier Åshild Trædal som er avgangselev fra Knarvik videregående skole og har russetiden foran seg. Hun er glad i fart, men holder seg stort sett innenfor fartsgrensen. Både Åshild og venninnen Kristine Marås vet at det finnes råkjørere på Knarvik, men de tror ikke at det er et stort problem.

— Det finnes noen lange rette strekninger og da kan det være fristende å gi på litt ekstra, sier de.

— Hva betyr det å få høre slike historier som dette?

— Jeg tror vi tenker litt ekstra på å være forsiktige nå, men det er lett å glemme seg etter en stund, sier Kristine Marås.

Blir forbannet

Bare få dager etter at Morten Eik mistet kameratene sine bestemte han seg for at han ville gjøre noe for å hindre nye tragedier som følge av råkjøring. Men både i Kvinnherad og andre steder er det vanskelig å få ungdommene til å slutte med kappkjøring.

— Allerede tre uker etter ulykken begynte folk å kjøre fort igjen, sier Eik.

— Hva tenker du om det?

— Det er klart jeg blir forbannet. Før eller siden skjer det en ulykke igjen, og det er ikke særlig hyggelig å tenke på.

Snakker ikke om det

Den unge bilmekanikeren var selv en av råkjørerne før ulykken, men nå holder han seg innen fartsgrensen. At han kjente de to guttene som ble drept såpass godt tror han er en viktig årsak til det.

— Ulykken gjorde at jeg fikk disse tingene veldig nært innpå meg. Jeg skjønte at det virkelig kan gå galt og ble bevisst på det. Kanskje må man oppleve ting på kroppen for at det skal få noen konsekvenser videre i livet, sier han.

I dag er den fatale ulykken et ikke-tema i den fartsglade kameratgjengen.

— Det er vondt å snakke om, men vi tenker alltid på det når vi kjører forbi stedet der det skjedde, sier Morten Eik.

STERKE MINNER. Morten Eik fortalte årets russ om februardagen i fjor da han mistet to gode kamerater i en trafikkulykke.<p/>FOTO: BJØRN-ERIK LARSEN