Det lukter lunsjkaffe og ferskt brød under skråtaket i stuen i Raftohuset på Sydneshaugen.

På det gjestfrie spisebordet er det dekket til lunsj, med assorterte oster, agurk og tomat, melkekartong og grovt brød.

God norsk sikringskost er tydeligvis en menneskerettighet her i huset.

Fra samtalen rundt bordet snapper vi «fredspris», «Røde Kors» og «Raftoprisen».

Og «kan noen sende peanut-butteret».

På oppslagstavlen ved lunsjbordet leser vi i BT-oppslag at «Kofi Annan skryter av Raftostiftelsen».

Dessuten et håndskrevet brev fra nobelprisvinner Dalai Lamas søster:

«I thank you for all the good work that you all do for human rights in the world.» — Skal vi sende en hilsen til Redd Barna i forbindelse med tv-aksjonen? spør Kari Amble, hun har NRK-permisjon for å være informasjonsansvarlig på Menneskerettighetenes plass, i Raftohuset.

Det gumles grovt brød og nikkes meget samtykkende rundt lunsjbordet.

I en struttende gjestebok leser vi:

«Vi fra B-klassen på Åsane gymnas takker for oss, bukker og neier - veldig lærerikt. Stå på!» Ikke bare Dalai Lama som har sansen, altså.

Trivsel under skråtak

Byredaksjonen har invitert seg selv til å være flue på skråtaket under den daglige brukerlunsjen i Raftohuset.

Hans Jacob Meyers «Knelende kvinne» i rotunden utenfor huset får oss til å slå av mobiltelefonen.

På slaget tolv møtes folk fra husets mange frivillige organisasjoner i den trivelige stuen, rundt menneskerettighetenes lunsjbord, med travel utsikt mot Puddefjordsbroen, men med Thorolf Rafto og Egil Raftos humanisme pustet på de gamle bjelkene.

Og tre trær plantet i hagen, av prisvinnere, for fred.

I seminarsalen i etasjen under står flygel og stoler gitt av Raftohusets Venner.

— At alle disse organisasjonene finnes i samme hus, er en viktig støtte og styrke i vårt felles arbeid for menneskerettigheter, sier Tanja Clifford ved lunsjbordets langside. Hun er daglig leder for Amnestys regionkontor, blant annet.

Dessuten skotsk og Celtic-supporter.

Med matpakke

Ved bordenden har Arne Liljedahl Lynngård funnet frem medbrakt matpakke. Han er styreleder i Raftostiftelsen og er mannen som skal dele ut årets Raftopris, den 17. i rekken, på Den Nationale Scene søndag 2. november.

— Et veldig viktig fellesskap å ha så mange frivillige organisasjoner samlet, mener styrelederen.

Og både Solrun Samnøy fra Fredskorpset og Jannike Strømme og Magnus- Andreas Sølvbergaase fra utvekslingsorganisasjonen AFS, samstemmer.

— Å være til stede i Raftohuset gir oss anledning til å utvikle fredsaspektet ved AFS, sier Jannike, kaffekoppen hennes er blå.

— Et flott nettverk, og for oss den mest naturlige plass å være, supplerer Fredskorpsets Solrun.

Therese Jebsen spiser også lunsj. Hun er daglig leder av Stiftelsen Egil Raftos Hus og har vært med siden sveitservillaen fra 1878 og jugendhuset fra 1910 i 1997 ble til Raftohuset.

Ideen Jan Ramstad lanserte under minnestunden for Egil Rafto.

— Jeg har foreløpig bare vært her i fire dager, men stortrives allerede. Amnesty-sivilarbeider Brede Lie Reime har kort fartstid i huset, men gleder seg til de neste 14 månedene.

Til lunsjene sikkert ikke minst.

Rafto-lunsjene.

RAFTO-LUNSJ: Raftohusets ideelle organisasjoner samlet til den daglige inspirasjonslunsjen rundt menneskerettighetsbordet i husets stue. Mot høyre fra bordenden styreleder Arne Liljedahl Lynngård i Raftostiftelsen, daglig leder av Stiftelsen Egil Raftos hus Therese Jebsen, regionsleder Tanja Clifford i Amnesty, bakhodet til prosjektansvarlig i Raftohuset, Kai Grieg, sivilarbeider Per Ivar Hjelset, Fredskorpsets Solrun Samnøy og informasjonsansvarlig i Stiftelsen Egil Raftos Hus, Kari Amble. Rundt bordet finnes også sivilarbeider Joakim Ophaug og AFS'erne Jannike Strømme og Magnus-Andreas Sølvbergaase.