RØDT: Her legges det ny rød støpeasfalt i krysset på Wergeland i 2010.

Bybanetraseen i Bergen bruker rød asfalt i krysningspunktene mellom bane og bilvei. Dette skal både gjøre bilistene ekstra oppmerksomme og fungere som en slags reklame for Bybanen.Etter noen års bruk viser det seg at det røde belegget krakelerer og stadig har behov for småreparasjoner.

— Det er ikke så dyrt å legge nytt, men det er veldig kostbart å drive med slike småreparasjoner. Til sammenligning kan to kvadratmeter rød asfalt koste rundt 30.000 kroner, mens vi kan få tilsvarende svart asfalt for rundt 500 kroner. Prisen blir høy fordi blandeverket må vaskes ned etter produksjon av rød asfalt, forteller Sikkerhets- og kvalitetssjef Ivar Gubberud i Bybanen AS.

Sprekker

I 2010 ble det lagt rød støpeasfalt i krysningspunktet på Wergeland. Etter et par år var belegget så slitt og ødelagt at støpeasfalten ble fjernet og byttet ut med vanlig svart asfalt.

SPREKKER OPP: Agnes Movinckel gate: Slitasje og krakelering i 2013

I dag er det rundt 20 andre områder hvor det røde belegget er sprukket opp langs skinnen.— Det kan være snakk om noen never asfalt på hvert sted. Her blir det definitivt svart asfalt, sier Gubberud.

Det er brukt rød støpeasfalt og rød epoksy i mange bybanekryss. I noen lite trafikkerte kryss og avkjørsler er det brukt rødmalte gummimatte-elementer i stedet.

Inspirert av London

Bybanen AS har fått utarbeidet en rapport med rimeligere oppmerkingsalternativer.

Her blir både støpeasfalt, brostein, betong, gummimatter, epoksy og termoplast vurdert som uegnet, og svart asfalt trekkes frem som eneste gunstige løsningsalternativ.

LONDON: Gult rutenett i et trafikkert veikryss på Oxford Street i London.
GØTEBORG: Gult rutenett i et kryss mellom bilvei og bane i Parkgatan i Gøteborg.

Rapporten trekker også frem trafikkerte eller kompliserte veikryss i London og Göteborg, hvor det brukes veimerking i form av gule rutenett. Ifølge Trafikkontoret i Göteborg kommune fører dette i stor grad til bedre oppmerksomhet for trafikantene som kjører gjennom krysset, og dette vurderes å være gunstig for fremkommeligheten for kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy, heter det i rapporten som er utarbeidet av Multiconsult.Å bytte ut rødt med svart forventes å gi «en marginalt redusert trafikksikkerhet», mens et gult rutenett i kryssene forventes å «bedre trafikksikkerheten litt» sammenlignet med dagens røde belegg.

Har prøvd før

Bybanens designgruppe forsøkte i 2007 å få Vegdirektoratet med på en markering med gult rutenett. Vegdirektoratet gikk imot forslaget, men mente at en annen farge enn gul og hvit kanskje kunne tillates. Direktoratet anbefalte likevel å markere krysset ved hjelp av ulike belegg, slik som den endelige løsningen med rød støpeasfalt.

Vegdirektoratet viste også til at Norge, i motsetning til britene, ikke har lovhjemmel til å bøtelegge bilister som blir stående i et kryss med gult rutenett.

Nå håper Bybanen AS at direktoratet vil la seg inspirere av ordningen i Göteborg, hvor rutenettet er akseptert uten at det foreligger egne lovhjemler eller nasjonale retningslinjer.

«Med bakgrunn i egne erfaringer anbefaler Trafikkontoret gul rutenettsoppmerking for Bergen, i spesielle kryss der det allerede er eller lett kan oppstå fremkommelighetsproblemer», heter det i rapporten.

— Kan brukes til utrykning

Statens vegvesen Region vest har kommet med innspill til Vegdirektoratet angående ønsket om ny merking. Regionen har ikke klart å finne noen form for rutenett som ikke kommer i konflikt med dagens regelverk, og ber direktoratet om å vurdere å innføre en ny slik løsning i Norge.

Regionen ser da for seg at en slik oppmerking også kan brukes i avkjørsler fra legevakt, sykehus, brannstasjoner og politistasjoner som munner ut i trafikkerte veier. Og i enkelte lysregulerte kryss hvor køer kan blokkere «kryssende svingebevegelser».

Saken er nå til behandling hos Vegdirektoratet.

— Den aktuelle saksbehandleren er på ferie. Vi kan komme med en vurdering av saken i løpet av august, sier direktoratets pressesjef Kjell Bjørn Vinje.