I 1994 ble avgiftsregnskapet for vann og avløp belastet med en rente i Bergen kommune på 9,25 prosent. Samme år var kommunalbankens rente på langsiktige lån 5,75 prosent. Gjelden på det tidspunktet var in milliard kroner.Årsaken til at kommunen kan gjøre dette, er at det ikke tas opp separate lån til vann— og avløpsinvesteringene. Alle pengene tas fra samme kasse. Når kommunen skal kreve pengene fra avgiftskassen, oppstår det saftige påslaget- Jeg synes det er vanskelig å slå fast at dette rentepåslaget i alle år har vært urimelig. 1994 og 1993 var unntaksår. Men det er påfallende at oversikten kommunerevisjonen har laget viser at kommunen har hatt fordeler av denne renteberegningen i alle år, sier Dahle.I rapporten konstateres det at "Det er også grunn til å tro at renten er beregnet etter for høy rentesats. Bergen kommunes måte å belaste renter og avdrag på er ikke i samsvar med Miljøverndepartementets retningslinjer)". Men det er ikke bare på dette området kommunen urettmessig har forsynt seg av avgiftsinntektene. Den viktigste årsaken til at regnskapet i 1999 slo så kraftig ut til kommunekassens fordel er den såkalte forskuddsbelastningen av renter og avdrag. Avgiftsregnskapet belastes med renter og avdrag før dette faktisk er betalt. I 1999 utgjorde merutgiften alene 29,6 millioner kroner.I tillegg påløper en rekke "mindre" poster i regnskapet som kommunerevisjonen har laget. Teknisk utbygging tar 2,3 millioner kroner for mye for interne kostnader ved administrasjon. Bygg- og eiendomsseksjonen betaler ikke 510.000 kroner som er deres andel av utgiftene til en felles vaktsentral. Det dekkes i stedet over vann- og avløpsregnskapet.