Statens strålevern hadde gitt oljeindustrien frist til 20.juni med å presentere en løsning på det radioaktive avfallsproblemet. Og i dag, når fristen utløper, kunngjør Oljeindustriens Landsforening (OLF) sitt valg: Problemavfallet skal behandles og deponeres i et nytt anlegg på Sløvåg industriområde i Gulen. Bedriften Wergeland-Halsvik AS, som allerede driver behandling av borekaks fra oljeindustrien i området, vil påta seg oppgaven med å deponere flere hundre tonn radioaktiv masse.

Innstøpt i tunneler

Deponiet vil bestå av 30-50 meter lange tunneler. Lavradioaktivt avfall i stabilisert form vil bli lagret i såkalte betongkokiller. Når en tunnel er fylt opp, blir det satt opp en endevegg før hele tunnelvolumet fylles med betong. Fire separate barrierer skal forhindre lekkasjer. Det skal også etableres sigevannsovervåking, opplyser spesialrådgiver Berit Melberg i Statoil. Hun har ledet arbeidsgruppen i OLF som har jobbet intenst for å løse avfallsproblemet.

Nå er OLF og de andre store operatørene på norsk sokkel blitt enige med det lokale selskapet Wergeland-Halsvik AS og Norse Decom om etableringen på industriområdet i Sløvåg. I dag sender de melding til Gulen kommune om den planlagte etableringen. Ordfører Trude Brosvik (KrF) er i likhet med sin kollega i nabokommunen Masfjorden alt informert om planene.

Fra Nordsjøen

Det lavradioaktive avfallet stammer fra olje— og gassproduksjonen i Nordsjøen. Her dannes det avleiringer med naturlig forekommende radioaktive stoffer i produksjonsrør og prosessystemet på plattformene. Hittil har dette avfallet blitt fraktet til basene på Ågotnes og i Florø. Her er det blitt lagret, med midlertidig tillatelse fra Statens strålevern.

Bare på Ågotnes i Fjell er det lagret rundt 60 tonn av den lavradioaktive massen. Konsulentfirmaet Bergfald & Co har tidligere konkludert med at den midlertidige lagringen har vært skjødesløs, noe Statoil har avvist overfor BT. Strålevernet har likevel fastslått at det hastet å finne en permanent deponeringsløsning. Fjell-ordfører Ole G. Fredheim har også uttalt at kommunen ønsker at avfallet blir flyttet til et permanent sluttlager.

Omstridt plassering

Regjeringen sa for et halvt år siden nei til å deponere avfallet i det nasjonale deponiet i Himdalen i Akershus. Både OLF og miljøstiftelsen Bellona gikk inn for dette alternativet.

Et annet alternativ, Sokndal i Rogaland, ble avvist av oljeindustrien fordi prosjektet var overdimensjonert og altfor dyrt. Prosjektet ble også møtt med heftig motstand fra deler av lokalsamfunnet.

Det er oljeindustrien som eier avfallet, som har vært en hodepine for selskapene i mange år. Hittil er det lagret rundt 150 tonn langs kysten, og Statoil eier mesteparten av dette.

— Den årlige tilveksten av lavradioaktivt avfall er anslått til 10-20 tonn. Det aller meste av massen blir reinjisert på feltet der det produseres. Men avfall som allerede er tatt til land, kan ikke sprøytes ned i injeksjonsbrønnene. Det bryter med internasjonale konvensjoner som forbyr dumping av radioaktivt avfall på havbunnen, sier spesialrådgiver Melberg.

«Ufarlig»

Ifølge Melberg representerer ikke strålingen fra det lavradioaktive avfallet noen helse- eller miljørisiko.

— Stråledosene ligger godt innenfor det myndighetene anser som ufarlig, men som avfall må det likevel deponeres på en forsvarlig måte, sier hun.

— Men hvis det er helt risikofritt, hvorfor skal det støpes inn i fjellet og være beskyttet av fire barrierer?

— Vi går lenger enn det Strålevernet forlanger i sine krav til denne type deponi. Men det er overhodet ingen fare knyttet til dette lavradioaktive avfallet, sier hun.

RADIOAKTIV AVFALLSPLASS: Her på Stangeneset i Sløvåg skal det sprenges ut tunneler for deponering av lavradioaktivt avfall. Daglig leder Lars Hellandsjø i Wergeland-Halsvik og spesialrådgiver Berit Melberg i Statoil har stor tro på prosjektet.<br/>Foto: JAN LILLEBØ