• Under vann puster jeg med hele lungen. Over vann er det som et astmaanfall. Jeg hiver etter pusten, forteller Christian Lawley (22). Han lider av cystisk fibrose. En kronisk lungelidelse.

Guro Istad To ganger om dagen må han bruke inhalator, og hver tredje måned settes han på antibiotikakur, men ...

— Det er en helt ny verden under vann, mener Christian.

Cystisk fibrose er en medfødt kronisk lidelse som innebærer at slimhinnene produserer for mye slim. Særlig lungene. Men Christians lunger ser ut til å trives under vann. Faktisk bedre enn på overflaten.

— For pusten er det deilig, men for hodet er det vanvittig godt, betror Christian oss fornøyd.

Sluttet å puste

For to år siden var det nesten utenkelig at den da 20 år gamle gutten skulle gjøre dykk hver 14. dag.

— Da jeg var i Thailand for to år siden sluttet jeg å puste på grunn av en infeksjon i lungene, forteller han.

Han var på ferie med konen sin, som han da nettopp hadde truffet, og hun fikk naturlig nok sjokk da hun fant Christian som hadde sluttet å puste.

— De forsøkte å sende meg til Norge med fly, men etter 40 minutter i luften, måtte flyet snu, minnes han.

Et dykkesenter i Thailand bidro med oksygentank til Christian. To uker senere ble han fraktet hjem i fly sammen med en lege. Han kom til Norge på båre.

— Jeg hadde en lungekapasitet på 1,8 liter, opplyser han.

— Det gjennomsnittlige er på fire til fire og en halv liter, legger dykkeinstruktøren hans, Claes Olsen til.

— Utviklingen siden da er helt vanvittig, synes Christian.

Nye utfordringer

Etter hjemkomsten fra Thailand kom han i kontakt med stiftelsen «Ordet», som driver forebyggende arbeid mot rusmisbruk. Det var der han møtte Claes, som har hjulpet Christian å komme under vann.

Deretter måtte legene også mykes opp.

— Jeg har alltid vært en aktiv krabat, og drev med kampsport, men det var legene forholdsvis negative til, på grunn av slag mot lunger og brust. Men etter at jeg hadde drevet med kampsport i åtte år, forandret de mening.

Det samme skjedde med dykkeplanene.

— Legene myknet opp, og til syvende og sist måtte de si okay.

— Tør du anbefale andre med liknende lidelser å dykke?

— Jeg tør å si at de bør utfordre seg selv litt. Det er ikke umulig, selv om legene sier at det ikke er optimalt.

I går dykket Christian ned til ti meters dyp i rundt en halvtime.

— Jeg må ta forbehold om dagsform, medgir han.

Men for å bidra til dagsformen har Christian gått til anskaffelse av en mosjonskamerat.

— En liten rottweiler, gliser han og peker på buret bak i bilen.

Hjemme sitter konen og biter negler.

— Hun er litt nervøs når jeg dykker, men hun sier jeg er blitt så vanskelig å leve med, så ...

22-åringen flirer inni tørrdrakten. Konemor skal få flere bekymringer, skal vi ta Christian på ordet.

— Neste år skal vi prøve å finne på noen nye sprell. Fallskjermhopping, kanskje, foreslår han fornøyd.