• Det som skremmer meg mest, er å se den kulden og maktarrogansen som enkelte saksbehandlere kan oppvise.

Det sier psykolog Einar Lunga. Han har hatt nærkontakt med barnevernet i mange år som psykolog for barn og ungdom i krise, og er skremt over mye av det han har sett. Han har også vært behandler for den 16 år gamle jenten som er på rømmen fra Øvsttunsenteret og som BT skrev om sist fredag.

Mye bra, mye dårlig

Lunga understreker at det foregår mye bra arbeid innen barnevernet.

— Jeg er imponert i mange saker. Det er en glede å jobbe med saker når du ser at det fungerer og resultatene kommer. Problemet er at noen barn faller mellom stolene. Når det skjærer seg, blir situasjonen låst - som i tilfellet med denne 16-åringen.

Lunga tror det har med manglende kompetanse hos enkelte saksbehandlere, og med at barnevernet i løpet av de siste årene har fått en økt vektlegging på behandlerteknikker, økonomi, administrasjon og effektivitet.

— Jeg kaller det en systemsvikt.

Skremmer

— Alle psykologer vet at det er de menneskelige faktorene som har størst betydning når du skal hjelpe kriserammet ungdom. Det finnes undersøkelser som viser helt klart at tilliten til behandleren er helt avgjørende og ofte spiller en større rolle enn hvilke konkrete teknikker som blir brukt.

— Det skremmer meg virkelig at mange barnevernere ikke har tatt inn over seg dette enkle faktum.

- Sosial kriminalitet

— Jeg har sittet på møter med saksbehandlere og observert holdninger som etter min mening grenser til sosial kriminalitet. Med det mener jeg en kulde og en likegyldig og nedlatende holdning overfor kriserammede familier som er vanskelig ikke å bli opprørt av.

Lunga mener mangelfull evne til dialog med brukerne er et ikke ukjent fenomen i dagens barnevern. Resultatet blir at brukere blir gjort til motstandere og «straffes» hvis de ikke mener det samme som ekspertisen. Og velmenende foreldre som bare gjør så godt de kan, blir syndebukkene.

— Når situasjonen først har låst seg, mangler ofte evnen til å rette opp feilaktige løsninger.