— Hjelpeløsheten var total. Vi hadde prøvd å få hjelp gjentatte ganger uten at noe skjedde. Til slutt var eneste utvei tvang. Det var en grusom situasjon å se gutten vår bli ført bort av politi i uniform, sier Karen Louise Pedersen.

I dag er det flere år siden den dramatiske hendelsen, men hun har aldri klart å glemme det som skjedde. Etter hvert skjønte høyskolelektoren at familien på ikke var alene om å ha opplevd en slik situasjon.

Alle skriver om sine erfaringer med politiassisert tvang. Svært mange av dem beskriver det som dypt krenkende å se sine nærmeste bli ført vekk av uniformert politi foran øyene på sjokkerte naboer.

- Politi brukes uten grunn

— De aller fleste forteller om situasjoner der politiet brukes uten grunn. Det ligger en veldig smerte i å se noen man bryr seg om bli stuet inn i en politibil, sier Pedersen som jobber ved Diakonissehjemmets høyskole.

«Ba dem komme i sivil, men det gjorde de ikke. De kjørte Svartemarja rett inn i gården rett utenfor tre boligblokker. Grusomt, vondt, uvirkelig, fornedrende. Ord kan ikke beskrive HVOR grusom en slik opplevelse er», forteller en mor i undersøkelsen.

Pårørende i psykiatrien opplever ofte at det er politiet som er førsteinstansen når et familiemedlem blir sykt.

— Mange beskriver at de setter himmel og jord i bevegelse for å få til behandling. Det er en krenkelse i seg selv å ikke få hjelp i tide. Når redningen endelig kommer skjer det i kraft av en ny krenkelse. Noen har også følt seg tvunget til å krisemaksimere situasjonen for å få hjelp i tide, sier høyskolelektoren.

Lite action

Tekstene hun har analysert kommer fra hele landet. Både mødre, fedre, barn og ektefeller forteller sine historier anonymt. Selv om mange har svært vonde erfaringer med uniformert politi, er det likevel helsepersonell som får mest kritikk i forskningsprosjektet.

— Det er kun en i undersøkelsen som har opplevd hjelp, trøst og støtte fra helsepersonell etter en dramatisk innleggelse. Pårørende i psykiatrien later til å være ikke-eksisterende, sier Pedersen.

Hun mener mye av problemet innen psykiatrien er at faget har lav status i medisinske miljø.

— Psykisk sykdom er vanskelig å helbrede og det er lite action. Derfor blir terskelen for behandling høyere enn tilfellet er for hjertepasienter. De som har vondt i brystet blir hentet av ambulanse med en gang. Men dersom en person er akutt psykotisk, risikerer han å bli påsatt håndjern og hentet med politibil. Det er ingen grunn til at det skal være slik, sier Pedersen.

Sønnen hennes er fremdeles psykisk syk, men får nå hjelp og omsorg. Høyskolelektoren tror at hennes personlige erfaring som pårørende har gjort henne mer kritisk til funnene i undersøkelsen enn hun ellers ville vært.

— Jeg har vært svært oppmerksom på å ikke la meg prege av det jeg har opplevd selv. Samtidig har jeg selvsagt stor forståelse for situasjonen til pårørende til psykisk syke, sier høyskolelektoren.

HELGE SKODVIN