Rettspsykiaterne Jon Geir Høyersten og Siri Nome konkluderer med at den tiltalte 41-åringen har en dyssosial personlighetsforstyrrelse. De sakkyndige har merket seg spesielt ved:

«Observandens likegyldighet for andres følelser, hans meget lave toleranse for frustrasjon, med lav terskel for aggressive utbrudd, manglende evne til skyldfølelse, tendens til å gi andre skyld og vedvarende irritabilitet.»

De mener også å kunne påvise at mannen har en umoden personlighet med dominanstrang, og at han lider av ekstrem sjalusi, dog ikke av psykotisk art.

«Han reagerer enten med taushet og tilbaketrekning, eller aggresivitet om han ikke får viljen sin. Han er manipulerende og vekslende med hensyn til affekter, holdning og apparisjon, og har dårlig impulskontroll. Av omgivelser blir han ved flere anledninger oppfattet som truende.»

I rapporten beskrives selve drapshandlingen som nitid, formålsbestemt og presist gjennomført.

«Alt tyder på at drapshandlingen skjedde som reaksjon på — ytre sett - relativt «nøytrale provokasjoner», forhold som imidlertid av observanden later til å ha vært oppfattet som svært ydmykende og (antakelig) krenkende for hans selvfølelse og selvaktelse.»

Rapporten levner små håp om at 41-åringen har, eller kan, forandre seg i forhold til de funn som psykiaterne mener å ha gjort.

«Personlighetstrekkene hans må betegnes som relativt dype og fast forankrede, i det store og hele av mer permanent art. De vil alltid kunne komme til uttrykk i mellommenneskelige forhold, og da spesielt under stress og utfordringer - selv av moderat grad. Etter alt å dømme vil dette gjøre seg særlig gjeldende i situasjoner der han møter motstand i forhold til egne ønsker, krav og dominansbehov.»

De to rettspsykiaterne er tilstede i tingretten, og vil komme med sine endelige konklusjoner helt mot slutten av rettssaken.