• Vi var sikre på at bevisene ikke holdt og frikjente mannen, sier legdommer Jørgen Garmann. Senere ble mannen likevel dømt. Nå tar jurymedlemmet til motmæle mot kritikerne.

TROND NYGARD-STURE

DAG IDAR TRYGGESTAD

Fra sin bolig på Ravnanger på Askøy har Garmann fulgt angrepene på juryordningen nøye. Som legdommer er han provosert over kritikken mot den rollen «mannen i gaten» spiller i rettsapparatet. Derfor tok han kontakt med BT.

Som fersk jurymedlem satt Garmann i en jury som frikjente en mann for overgrep. Tiltalte var da tidligere dømt i tingretten i samme sak. Dette var en av tre overgrepssaker BT omtalte mandag.

— Ikke god etterforskning

Stemmegivingen er hemmelig, men etter det BT har fått opplyst stemte ni for frifinnelse og bare en for skyldig.

— Hvorfor kom dere til et annet resultat enn tingretten og senere meddomsretten?

— Vi var sikre på at bevisene ikke var gode nok til at vi kunne dømme ham. Vi reagerte også på at politiet ikke hadde etterforsket saken godt nok. Blant annet kunne politiet avhørt enkelte vitner mye tidligere enn de gjorde. Det var mye påstand mot påstand, og det var vanskelig å vite hvem som snakket sant.

— Hvordan var kvaliteten på diskusjonen i juryen?

— Juryen fungerte veldig greit. Bare tre av legdommerne hadde vært med i en jury før, men dette var flinke folk og vi hadde gode og grundige diskusjoner.

- Ble veldig skuffet

— Hvordan reagerte dere da dommerne satt til side kjennelsen deres?

— Mange av oss ble nok veldig skuffet. Vi satt i tre-fire dager og mente vi hadde gjort en grundig jobb. Som voksne mennesker mener vi at vi kunne vurdere dette like bra som fagdommerne.

— Hva tenker du om at mannen senere enstemmig ble funnet skyldig av tre fagdommere og fire legdommere sammen?

— Legdommerne har stor respekt for fagdommerne, og tenker nok at det er de som har rett. Jeg tror det er fare for at legdommerne blir overkjørt. På den annen side så har jeg selv flere ganger vært med på at legdommerne sammen har stått mot fagdommerne, sier han.

Jørgen Garmann mener stemmetallet i alle jurysaker bør offentliggjøres.

— Da får alle berørte parter vite hvor sikker juryen er. I tillegg kan det fungere som en veiledning overfor dommerne når de skal vurdere om dommen bør stå eller settes til side, sier han.

Når partene i dag får vite at tiltalte er frifunnet, kan stemmetallet faktisk variere fra 10-0 i favør av frikjent til 6-4 i favør av skyldig. Resultatet blir det samme; frikjennelse.

Forsvarer juryordningen

Garmann, som også sitter i Askøy kommunestyre for SV, mener juryordningen fungerer bra.

— Tiltalte bør dømmes av folket, og juryen bør speile folket. Ellers vil juridiske vurderinger dominere for sterkt, sier han.

Han reagerer på påstanden om at legdommere kan la fordommer virke inn på utfallet, og påpeker at også fagdommerne kan ha fordommer.

— Bør juryer begrunne sine kjennelser?

— Det hadde kanskje vært en idé. Men det er ikke så lett å skrive en begrunnelse. Det ville også tatt mye lengre tid. En løsning kunne kanskje vært at en fagdommer hadde fungert som referent uten stemmerett.

Selv om Garmann var fersk som jurymedlem i denne saken, har han erfaring som legdommer. I løpet av åtte år har han vært meddommer i 10-15 saker, opplyser han.

— Som jurymedlem må vi i større grad bruke loven selv. Vi må gå mer inn i sakene og diskutere de grundig på en helt annen måte enn i tingretten der vi har fagdommer å støtte oss til.

-LA JURYEN OPPGI STEMMETALL: - Man bør la juryene oppgi stemmetallene. Da får alle berørte parter vite hvor sikker juryen er. I tillegg kan det fungere som en veiledning overfor dommerne når de skal vurdere om dommen bør stå eller settes til side, sier legdommer Jørgen Garmann.<br/>Foto: GIDSKE STARK