Ti nordsjøansatte som er utredet på Haukeland, har alle fått avslag på søknadene om yrkesskadetrygd. Samtlige er bosatt på Sør— og Vestlandet, og er tidligere kolleger i selskapet Conoco Philips. I flere tiår, inntil de ble syke av skadelige kjemikalier, var Ekofisk arbeidsplassen deres.

Ingen tillit

  • Vi har ingen tillit til sykehuset i disse sakene, sier advokaten deres, Kjell Inge Ambjørndalen i advokatfirmaet Norman et co. Han krever nå at andre sykehus overprøver Haukelands vurderinger. Flere sakkyndige fra ulike hold er svært kritiske til Haukelands konklusjoner i flere saker.

Les også: Fylkeslegen frikjente Haukeland

- Grove feil

En av sakene dreier seg om nordsjøveteranen Tor Leif Langhelle fra Ølen. Han sliter med store helseproblemer etter 30 år som oljearbeider. En «second opinion»-uttalelse fra Senter for yrkes- og miljømedisin ved Rikshospitalet gir haukelandslegene stryk for vurderingen de har gjort i hans tilfelle.

— Den inneholder helt klart grove feil og mangelfull informasjon om mulig eksponering av skadelige stoffer, skriver professor Sverre Langaard ved Rikshospitalet.

En av fire godkjent

Langaard har også gått kritisk gjennom tre andre medisinske vurderinger som er gjort på Haukeland. Bare en av vurderingene får karakteren godkjent. De to siste blir karakterisert som mangelfulle eller inadekvate.

I tillegg er også en av oljearbeiderne blitt utredet ved Nevropsykologisk klinikk i Akershus. I konklusjonen skriver professor Kjell Flekkøy at sykdomssymptomer som han finner hos klienten ikke kan forklares med annet enn oljerelatert løsemiddeleksponering. Han ber derfor om at klienten blir ytterligere utredet på Ullevål og Haukeland.

Fikk ikke svar

Tor Leif Langhelle (66) i Ølen har godt over tre tiår bak seg i offshorebransjen. Han har jobbet både som hjelpearbeider, mekaniker og arbeidsformann på ulike boreplattformer, den lengste tiden på Ekofisk-feltet.

— Vi visste ingen ting om hva vi ble utsatt for, og når vi stusset og stilte spørsmål ved sikkerheten ble vi avfeid med at dette skulle vi ikke bekymre oss over. Selv på direkte spørsmål var det ingen som kunne eller ville fortelle oss nøyaktig hvilke stoffer vi ble utsatt for. Den hele og fulle sannhet har vi ennå ikke fått på bordet, sier Langhelle.

Han presiserer at dette dreier seg ikke først og fremst om penger.

— Det handler om min og mine arbeidskameraters helse og hvordan denne helsesituasjonen har oppstått. Det handler også om den motstand vi føler på alle plan mot å få alle fakta belyst. I en vanskelig livssituasjon har mange opplevd å bli holdt nede i stedet for å få hjelp, sier han.

Ante uråd

Selv begynte han å ane uråd tidlig på 1990-tallet.

— Det startet med små signaler om at alt ikke var som det skulle være: Konsentrasjonsvansker, hukommelsessvikt, diffuse smerter i hele kroppen og en trøtthet som aldri forsvant - selv ikke etter tre uker hjemme. Jeg var ikke alene om å ha disse plagene, sier han.

— Ledelsen forklarte at det måtte dreie seg om muskel- og skjelettbelastninger. Løsningen var at vi fikk beskjed om at ingen måtte bære mer enn 20 kilo. Andre tiltak ble ikke satt i verk, sier Langhelle.

Verre og verre

For hans del ble situasjonen bare verre og verre. Til slutt fikk han store problemer med å stå arbeidsdagen ut. I 2003 ble han sykmeldt. Siden har han ikke vært på arbeid i Nordsjøen.

Han er ikke imponert over måten han ble behandlet på ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

— Jeg skjønte fort at her var det ingen vilje eller evne til å se sammenhengen mellom de plagene jeg hadde og det jeg var blitt utsatt for i arbeidssituasjonen, sier han.

Fortsatt trøtt

Nesten fem år etter den siste arbeidsdagen i Nordsjøen er Tor Leif Langhelle fortsatt plaget.

— Trøttheten er konstant. Den forsvinner ikke. Jeg har ikke ork til å ta meg av barnebarna mine, og hvis jeg begynner på et arbeid, er jeg totalt utslitt etter en time. Konsentrasjonsevnen og hukommelsen er på nullpunktet, sier han.

HELSEPLAGER: Tor Leif Langhelle måtte slutte i jobben i Nordsjøen da helseplagene ble for store. Han er ikke i tvil om at arbeiderne ble utsatt for farlige stoffer. Hunden Wizlas er ungarsk, og akkurat passe stor å hanskes med for en som ikke kan foreta de mest strabasiøse fjellturene.
GRETHE NORDGAARD