Bergensfamiliene Mohn og Jebsen deler ut millioner av forskningskroner hvert år. Ingen private i Norge gir mer til forskning enn dem.

I et lite, nøkternt kontorlandskap på Marineholmen jobber et miniforskningsråd med fire ansatte. Staben forvalter en pengebinge på nærmere to milliarder kroner, like mye som Universitetet i Bergen bruker til forskning i 2012.

Tre stiftelser

De milde gavene er organisert i tre stiftelser. To av dem, Bergens forskningsstiftelse og Bergens medisinske forskningsstiftelse, er opprettet av industrimilliardæren Trond Mohn. Den tredje, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, er opprettet av familien Jebsen for å hedre den avdøde bergensrederen.

— Det er ikke selvsagt at privatpersoner gir bort penger i et slikt omfang. Derfor er det viktig at samfunnet viser å verdsette det, sier Kåre Rommetveit, direktør for de tre stiftelsene.

I løpet av få år har stiftelsene gitt tilsagn om tildelinger på nær en halv milliard kroner. Først og fremst innen medisin, men også til fagfelt som jus, middelalderhistorie og medieforskning.

— Det er ikke tradisjon for filantropi i Norge, sier Bjarne Hodne, leder for Forskerforbundet.

— Få ser sitt samfunnsansvar, og det hører til sjeldenhetene at privatpersoner gir til forskning. De støtter heller opp om andre institusjoner enn å gi gaveprofessorater, støtte til forskningsprosjekter eller andre donasjoner.

Megleren

Fra kontoret har Rommetveit kort vei gjennom Nygårdsparken til sin gamle arbeidsplass. I mange år var han universitetsdirektør i Bergen.

— Jeg kjenner forskningsmiljøet inngående og har også rimelig god forståelse for næringsvirksomhet. Det er viktig at stiftelsespengene blir håndtert på en måte som gir legitimitet og tillit begge veier. Vår rolle er å være en megler mellom giver og mottaker.

— Det er en rolle med stor makt?

— Det er ikke slik at jeg sitter her og peker på forskere eller prosjekter som jeg synes spesielt godt om. Vårt oppdrag er å hjelpe frem talenter og gode prosjekter på forskningens egne premisser, svarer Rommetveit.

— Stiftelsene har bidratt til å bygge opp fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet, og dessuten gjort Universitetet i stand til å rekruttere fagfolk man ellers ikke ville vært i nærheten av å kunne knytte til seg.

Forventer dugnadsinnsats

De som søker, må ha egne institutter og fakulteter i ryggen. Søknadene blir deretter vurdert av en internasjonal, uavhengig ekspertgruppe. Hver tildeling forutsetter en viss prioritering fra institusjonen.

— Hvis ikke fagmiljøet selv er villig til å satse på et prosjekt, er det ingen grunn for eksterne givere å gjøre det, sier Rommetveit.

Siden 2005 har de to Mohn-stiftelsene gitt tilsagn om utbetaling av 263 millioner kroner til Universitetet i Bergen. Av disse går 146 millioner til medisinsk forskning.

— Disse pengene har vært svært viktige for å finansiere vår beste forskning, uavhengig av tema, sier Nina Langeland, dekan ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

Fri forskning

Mens statlige forskningspenger som regel er øremerket det ene eller andre temaet, går de private til fri forskning.

— Dette gir mulighet til å gå dypere inn i problemstillinger. Kvaliteten blir høyere, og vi har flere eksempler på internasjonal rekruttering vi ellers ikke ville fått, opplyser dekanen.

Rommetveit har erfart at private forskningsmidler kan bli møtt med en viss skepsis.

— Min opplevelse er ikke at dette er uttrykk for motvilje, men usikkerhet. Institusjonene er ikke vant med denne typen gaver.

- Se til Norden!

Private donasjoner utgjør nær 100 millioner kroner av UiBs forskningsbudsjett på to milliarder.

— I omfang er det ikke mye, men dette er svært verdifulle midler som vi setter stor pris på og får mye ut av. Generelt tar vi gjerne imot gaver, men vi er veldig nøye med at private donasjoner ikke griper inn i universitetets uavhengighet og autonomi, sier rektor Sigmund Grønmo.

— Bør flere rikfolk gjøre som disse familiene?

— Helt klart! I all hovedsak må universitetene fortsatt finansieres gjennom statsbudsjettet og tilleggsfinansieringer. De private gavene vi får i tillegg, gir oss frihet til langsiktig grunnforskning. Det er svært verdifullt.

Direktøren i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, ønsker seg flere rike og rause onkler i norsk forskning. Heller ikke han opplever privat finansiering som kontroversielt.

— Bare se til våre nordiske naboland! Der har de mye større fond og flere private stiftelser som finansierer forskning, sier Hallén.