• Behovet er langt større enn prispengene kan dekke. Men vi får tette de hullene vi kan, sier Rafto-vinneren.

Et av de store ønskemålene for årets Raftopris-vinner, den aserbajdsjanske journalisten om menneskerettsforkjemperen Malahat Nasibova, er å kunne skaffe et permanent tilholdssted for organisasjonen hun leder.

— Straks vi får oss et lokale, legger myndighetene press på utleierne slik at vi i løpet av kort tid settes på gaten. Det gir ikke mye ro til arbeidet for å bedre hverdagen for folk flest, sier Nasibova til bt.no.

Nasibova mottar prisen under den årlige festfortellingen på Den Nationale Scene søndag kveld.

Selvstyrt republikk Nasibova kommer fra den selvstyrte republikken Nakitsjevan, en del av Aserbajdsjan, men ikke ”landfast” med moderrepublikken.

Med fare for eget liv og helse har den førti år gamle kvinnen arbeidet som journalist og menneskerettighetsforkjemper i en av verdens utkanter, preget av oppløsningen av sovjetimperiet i et krysningspunkt mellom øst og vest.

— Det er et sted der makthaverne i Aserbajdsjan eksperimenterer med hvordan de skal undertrykke folk og drepe frihetstrangen før de samme tiltak settes inn i resten av Aserbajdsjan, sier hun.

Eksportartikkel: Despoter Og nettopp det å ha et sted å eksperimentere med menneskeskjebner og -liv, ser Nasibova som den viktigste årsaken til makthaverne i Aserbajdsjan tviholder på Nakitsjevan.

Landet er fattig på naturressurser, det er ingen viktig industriproduksjon, landets viktigste eksportartikkel er faktisk despoter, både dagens president Ilham Alijev og faren Hajdar har dype røtter i Nakitsjevan. Og Nakitsjevans president Vasif Talibov er inngiftet i Alijev-familien.

Les intervju med Malahat Nasibova i Bergens Tidende fredag.