RAGNHILD DAAE NORDHAUG

— Det er godt å se at vi har noe igjen for det arbeidet vi har lagt ned i prosjektet, sier en fornøyd Berit Anita Larsen.

Hun er prosjektleder og primus motor for kampanjen som i går ble hedret med «Røykfriprisen». Siden 2002 har Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Den norske lægeforening jobbet intensivt for å gjøre sykehusansatte røykfrie, men alt i 1993 var Haukeland universitetssykehus i gang med å stumpe røyken.

— Vi hadde et styrevedtak fra 1993 om et røykfritt Haukeland sykehus, forteller Larsen.

«Røykfriprisen» går til alle norske sykehus som kan skilte med ansatte som ikke røyker på sykehusområdet i arbeidstiden. Til sammen har 62 norske sykehus gjort seg fortjent til prisen. Haukeland universitetssykehus har vært en del av klubben siden 1. januar 2004, men selve overrekkelsen av prisen fant først sted i går.

Smutthull for røykerne

— Det har faktisk vært lite negative tilbakemeldinger. Jeg hadde forventet mange flere protester, sier Eli Moldeklev.

Hun er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og jobber som hjelpepleier på Haukeland universitetssykehus. Dessuten er hun ikke-røyker, men Moldeklev har ikke opplevd spydige kommentarer om manglende forståelse.

— Jeg er tidligere storrøyker, sier Berit Anita Larsen, nesten litt stolt.

— Det har vært lettere for meg å sette meg inn i røykernes situasjon, tror hun, samtidig som hun unner alle som blir røykfrie gleden ved å kunne lukte og smake igjen.

De to røykebekjemperne har latt pekefinger være pekefinger. De har tatt i bruk andre virkemidler for å stumpe røyken.

— Vi har møtt de ansatte med epler om morgenen, og alle har fått tilbud om gratis nikotintyggegummi fra nyttår. Dessuten har vi grilling hvert år på sykehusets «røykfrie dag», forteller Larsen.

Alle fristelsene til tross; noen fortsetter å røyke. Og det finnes et slags smutthull i «ingen røyking i arbeidstiden»-forbudet.

— De som ikke har betalt lunsj må få bruke fritiden sin til å røyke. Ingen sier noe på det, men da må de utenfor sykehusets område og de må ikke ha på seg arbeidstøy, forklarer Moldeklev.

Dermed blir det liggende en god del sneiper utenfor sykehusets område. Å få bukt med dette problemet er neste post på programmet for prosjektlederen.

— Vi vil oppfordre røykerne til å stumpe sigaretten i små askebegre som de kan ta med seg, forklarer Larsen.

Ikke forbud for pasienter

— Det går greit, er Frøydis Kvalheim sin kommentar til det nye røykereglementet.

Kantineassistenten er røyker, men har ikke klart å kutte ned på sigarettene etter det nye forbudet.

— Det fører bare til at jeg røyker mer hjemme, sier hun.

Hun er dessuten blant dem som bruker lunsjpausen på å ta seg en røyk utenfor sykehusområdet. Kvalheim er ikke spesielt fornøyd.

— Jeg synes det er tull at pasienter og pårørende skal få lov til å røyke og ikke vi, kommenterer hun.

— Vår oppgave er å ta vare på pasientene, og da kan vi ikke gå rundt å lukte røyk, parerer Larsen.

Kvalheim ser poenget, men liker ikke å bli fortalt hva hun skal gjøre.

— De ansatte har hatt lang tid til å innstille seg på forbudet, mener Larsen.

I 1993 begynte sykehuset med røykekutt, men Larsen innrømmer at hun ikke alltid har hatt like stor tro på et røykfritt sykehus.

— Hvis noen for ti år siden hadde sagt til meg at Haukeland sykehus skulle være totalt røykfritt fra 2004 hadde jeg ikke trodd på dem, sier Larsen.

STOLT: Direktør Anne Bogsnes mottok «Røykfriprisen» på vegne av sykehuset.<p/>FOTO: RAGNHILD DAAE NORDHAUG
BRANNFARE: Det er ikke bare blomsterbedene som skal reddes av totalrøykeforbudet. Prosjektleder Berit Anita Larsen (t.v) og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Eli Moldeklev, bryr seg minst like mye om helsen til de ansatte på Haukeland universitetssykehus.<p/>FOTO: RAGNHILD DAAE NORDHAUG