Primstaven er en evigvarende kalender laget av et avlangt stykke tre som gjerne har et handtak i ene enden.

På dette trestykket er det et hakk eller en strek for hver dag i året. Noen dager er markert ekstra med ulike symbol eller figurer, en bue, en fugl, et kors eller lignende. Dette er primstavens merkedager.

Sommerside og vinterside

Primstaven har merker på begge sider. Sommersiden går fra 14. april til og med 13. oktober, mens vintersiden går fra 14. oktober til og med 13. april.

Av høytidene er det bare julen som er markert på primstaven, julen kommer til fast dato hvert år, mens påske, pinse og Kristi himmelfartsdag som kjent kommer til ulike datoer så derfor kunne de ikke få ”fast plass” på primstaven.

Helgener og religiøse hendelser

Merkedagene er ofte messedager for ulike helgener eller markerer ulike religiøse hendelser

(Norge og Danmark var katolske på den tiden primstaven var i bruk, fra 1300-tallet og utover)

Men merkedagene kan også være knyttet til årstiden og ulike gjøremål.

Varsler og tegn

Felles for mange av merkedagene var at de kunne påvirke dagene som skulle komme. Var været slik eller slik på en merkedag kunne det varsle om hvordan været ville bli i lang tid fremover eller hvordan årets avling ville bli.

Det var også slik at det var en rekke bestemte ting en ikke måtte gjøre på de forskjellige merkedagene, trosset en slike råd kunne det gå en riktig ille senere.

Noen merkedager i januar

1.januar. Nyttårsdag. Primstavmerke et timeglass eller en kirke.

Vår kalender begynner 1. januar. Denne dagen finner vi også på primstaven omtrent midt på primstavens vinterside og den er gjerne markert med primstavmerket timeglass eller en kirke

Timeglasset markerer at det er et tidsskifte, mens kirken viser til at dette var dagen for Jesu omskjærelse (gammel jødisk skikk)

Slik været var på denne dagen vil det også bli resten av året, i alle fall det neste halvåret. ”Nyårsdag klår gjev godt år” var ”huskeverset” når en skulle spå om været.

Vær nøye med hvem du får på besøk denne dagen, er det ei jente eller ei dame betyr det uhell…

6. januar. Hellig tre kongers dag. Trettandedagen. Primstavmerke: Tre kors, tre kroner.

Dagen er til minne om de hellige tre konger som fulgte Betlehemsstjerna og kom frem til Jesusbarnet med gull, røkelse og myrra. Vår trearmete lysestake er til minne om de hellige tre kongene. Dagen er også blitt kalt Herrens åpenbarelse, minnedag for Jesu dåp i Jordan-elven.

På folkemunne blir dagen fremdeles kalt ”trettandedagen”, nå skal julefeiringa være slutt. For all del, hold deg innendørs etter mørkets frembrudd denne dagen, det er ellers store sjanser for at Åsgårdsreia kan komme og ta deg. Åsgårdsreia er daudinger, trollkjerringer, og andre spøkelser, gjerne ridende på kosteskaft.

Ser du mange stjerner denne kvelden blir det mye bær i skogen til høsten.

7. januar. St. Knuts dag. Avfaredagen. Primstavmerke: Kors.

Dagen er til mine om Danmarks nasjonalhelgen, Knut. Når dagen også ble kalt ”avfaredagen” var det fordi dette var siste frist for julegjestene å reise hjem igjen. Julebesøkene varte lenge i eldre tider

11. januar. Brettemesse. Primstavmerke: En øks.

Dagen er til minne om Sankta Brigid (453 – 523)

Nå skal resten av julematen spises opp. Dagen er ellers en ulykkesdag, kjør i alle fall ikke hest, den vil brekke foten! Gifter du deg denne dagen blir ekteskapet ulykkelig, men kvinnene er ekstra ømme og kjærlige denne dagen. Gå for all del rundt den om du møter en svart katt på din veg denne dagen, og du må heller ikke knuse noe speil eller gå under en stige. Alle disse advarslene om svart katt, speil og stige er ulykkeskriterier som lever på folkemunne fremdeles.

12. januar Midvintersdagen. Primstavmerke: Snøfnugg

Denne dagen er midt mellom vinterdag 14. oktober og sommerdag 14. april ”I dag den halve vinter går, men største kulde atterstår” På denne dagen snur bjørnen seg i hiet. Hvis du skulle være så uheldig å vekke den denne dagen er du ille ute, men hvis en kvinne tar av seg klærne og viser seg naken for bjørnen vil den skjemmes å springe vekk.

13. januar. Tyvende dag jul. Primstavmerke: Klokke eller sopelime.

Nå er jula definitivt slutt, jula ble feid ut med sopelimen. Trettandedagen og tjuandedagen er eksempler på merkedager som fremdeles blir holdt i hevd.

25. januar. Pålsmesse. Primstavmerke: En bue.

Dagen er til minne om at apostelen Paulus ble kristen. Han regnes som opphavsmannen til de eldste skriftene i Det nye testamentet.

Ikke begynn med noe stor-arbeid denne dagen, du vil mislykkes. Fint vær denne dagen vil gi god avling til høsten