MARTIN A. E. ANDERSEN

Først 22. august 1939 kunne 1096 elever og 39 lærere ta skolen i bruk.

Ved åpningen ble skolen karakterisert som Nord-Europas mest moderne barneskole, og arkitektur og planløsning ble omtalt internasjonalt i fagblad for så vel skole og undervisning som for arkitektur og byggekunst.

Bergens byarkitekt Kaspar F. Hassel tegnet skolen, som han tidligere hadde gjort med blant andre Møhlenpris, Nygård og Sydneshaugen skoler. Han hadde fått relativt frie hender til å tenke pedagogisk og sosialt under utformingen av anlegget.

I tillegg til de 28 ordinære klasserommene og rikelig med spesialrom for en rekke fag, fikk skolen egen kino— og møtesal, stor skolekjøkkenavdeling, lesesal, et stort rom for skolebespisning, fullt bemannet skoletannklinikk og rom for skolelege og «skolesøster».

Paradedusj

Svømmebasseng var med i de opprinnelige planene, men her sa økonomien stopp. Det ble bare dusjbad med fotvasker. Til gjengjeld fikk de to gymnastikksalene paradedusj for elevene og egne omkledningsrom for lærerne. Utendørs fikk skolen idrettsplass/ballbane, men krigsårene forhindret opparbeiding av et planlagt parkbelte mot sør og en egen skolehage på vestsiden.

Åpningen av Fridalen skole var forberedt over flere år, slik at storparten av elevene som toget inn på skolen i august var hele klasser som kom sammen med sine klasseforstandere fra Haukeland, Ny Krohnborg, Solhaug og Solheim skoler. Elevtallet kom stort sett til å øke jevnt fremover til krigs- og etterkrigsårenes barnekull meldte seg for fullt fra 1950. Den uslåelige toppen kom høsten 1955, da 2401 elever møtte til undervisning! Det tallet ble førstesideoppslag i en av Oslo-avisene, og det var lenge før våre dagers sensasjons- og tabloidoppslag var introdusert i norsk presse.

Sytten førsteklasser med i alt 423 syvåringer hadde begynt på skolen høsten før, og det elevtallet alene kom til å ligge over skolens samlede elevflokk fra 1979 og utover.

8300 elever på 50 år

Allerede ved skolens 50-årsjubileum i 1989 kunne en slå fast at Fridalen skole gjennom årene hadde hatt en samlet gjennomstrømning av vel 8300 elever. I dag er det trolig mer enn 9000 bergensere som kan se tilbake på en tid bak murene på skolen. I tillegg kommer atskillige barn og unge som i løpet av krigsårene i perioder ble overflyttet dit fra andre folkeskoler og høyere skoler, samt i noen år fra 1975 en del gymnasiaster som ble overført fra Gimle videregående skole.

At det var prestisje knyttet til det nye praktbygget som ble tatt i bruk høsten 1939, kom bl.a. til uttrykk ved at det ble skolemannen, politikeren og forfatteren Olav Hoprekstad som ble skolens første overlærer. Han hadde i mellomkrigstiden markert seg kraftig i lokalpolitikken og på den lokale og nasjonale kulturarena.

Fra sommeren 1946 ble han etterfulgt av Waldemar Jørgensen, som noen tusen Fridalen-elever ganske sikkert fortsatt har minner etter i form av klassebilder tatt på skolens flate tak. Jørgensen var en meget habil amatørfotograf, og i årene 1947-1965 var det vel neppe noen avgangsklasser som slapp unna et av hans mange kamera.

Fremtidsrettet

Om skolebygget i Fridalen fra høsten 2004 blir uten elever og lærere, er ennå ganske uvisst. Men bygget kommer til å bli stående som et eksempel på mellomkrigstidens fremtidsrettede skoletenkning, og som et bygg som har vist seg svært fleksibelt i forhold til planlagt bruk og kapasitet.

MAJESTETISK: Sentralt i bydelen, midt mellom Landås og Minde, ble Fridalen skole ferdig i 1939. Dette bildet er tatt i 1947. Bak skolen reiser Langhaugen seg. <br/>ARKIVFOTO: WIDERØE'S FLYVESELSKAP