I Juleknasket fra Digitalarkivet blir det i dag lagt ut 1897-årgangen av Revyen. Avisen ”Revyen, Illustreret Ugeblad” utkom i Bergen mellom 1894 og 1900. Redaktøren av dette bladet var Joachim Lampe (1857-1904).

Joachim Lampe (1857-1904)

Joachim Lampe var sønn av sogneprest Johan Fredrik Lampe (1811-1888) og Anne Dorothea f. Sørensen (f. 1825). Faren, Johan Fredrik Lampe, ble sogneprest til Tysnes i 1856, og var der til han ble sogneprest i Bamble i 1869. Johan Fredrik Lampe samlet de biografiske etterretningene om ” Bergens stifts Biskoper og Prester efter Reformationen som ble utgitt etter hans død. Joachim vokste delvis opp på Tysnes, og har i Revyen den 2. juni 1894 fortalt om faren, og om oppdragelsen.

Straffen for å gjøre noe galt, var først å lytte til, deretter lese geistlige skrifter, senere å hjelpe faren med å skrive ned ”efterretningene” om prestene. Etter hvert opplevde ikke den unge Joachim dette som straff, men som noe som var kjekt å få være med på. Kan hende var det dette som var spiren til Joachims skrivende karriere?

Fra gymnasiet til utgivelse av Revyen

Joachim begynte på gymnasiet, men avbrøt studiene og reiste til København hvor han gjennomførte Grüners Handelsakademi. I 20-årsalderen kom han til Bergen hvor han var korrespondent i en forretning på Tyskebryggen. Hans journalistiske karriere begynte i Bergens Aftenblad, hvor hans teaterkritikk vakte stor oppmerksomhet. Hans føljetonger ”Fra uke til uke” skaffet ham tallrike venner, men også mange fiender.

Denne virksomheten fortsatte han i ”Bergensposten”, før han i 1894 startet med å utgi bladet ”Revyen”. Samme år giftet han seg med skuespillerinnen Julie Olufine Lampe f. Christensen (1870-1948).

En fryktet skribent

Som skribent var Joachim Lampe fryktet, i ”Norsk biografisk leksikon” sies dette om ham:

”hans skarpt pointerte vidd og særpregede stil gjorde hans penn fryktet. Den som hadde nogen svin på skogen, følte sig ikke trygg, før han hadde sett ”Revyen” for å undersøge om han var hengt ut til almindelig beskuelse. Lampe betenkte sig ikke på å gå ut over grensen for det dannede mennesker anså for anstendig. (¿) Han våget seg for langt ut, og da hans satire i mindre vakre former gikk ut over en av Bergens mest fremragende menn, blev hans avis boikottet og ødelagt i løpet av en uke”.

Etter å ha kikket gjennom den siste årgangen av Revyen, ser det ut til at skipsreder Christian Michelsen var den fremtredende mannen som ble utsatt for Lampes satire. Det er i Revyen 17. februar 1900 en artikkel med tittelen ”Duel” – der duellen mellom Chr. Michelsen og avisen Revyen er beskrevet, Revyen ble plassert i toppen av pæretreet og Michelsen i vedkjelleren slik at bare Michelsens nese var synlig. Duellen foregikk ved skytevåpen, Revyen vant, og Michelsen lå igjen i vedkjelleren med avskutt nese – badet i sitt eget neseblod!

Hymne som innleder festligheten ved den Bergenske 17. mai

I tillegg til sine sarkastiske skriverier, skal Joachim Lampe i følge Norsk biografisk leksikon også ha etterlatt seg noe poesi. Blant annet den hymnen som hvert år innleder festlighetene ved den bergenske 17. mai. Hvilken hymne er det?

Revyen årgang 1897

I Revyen for året 1897 er det skrevet om alt mellom himmel og jord; noe er spydig, noe er morsomt, annet er seriøst. Her er også en mengde annonser og beskrivelser av forretninger som eksisterte i byen, samt portretter av byens kjente menn og kvinner. Blant de mer spydige artiklene kan nevnes skriveriene om Lappeleiren ved Tennebekk, og om skattetrykk og alkoholpolitikk i Laxevaag kommune og de mange vitsene og morsomme småfortellingene i hvert nummer. Av det ”mer seriøse” stoffet er det norske bidraget på Stockholmsudstillingen i 1897, der vi blant annet kan lese om Flødevigens Udklækningsanstalt som har en ”overmaade interessant Udstilling, der demonstrerer Rognens Udvikling til Fisk samt Fiskens Væxt udover det første Halvaar”.

Det er også serier om Vestlandske og Bergenske hoteller, og om norsk industri, for eksempel om Samnanger Uldvarefabrik.

Sengene (...) indbyr formelig Menneskeheden til den evige Hvile

I Revyen 22. mai 1897 (side 125) får vi en beskrivelse av det nye hotellet i Bergen – Hotel Metropol. Her har Revyen vært på befaring — ”Vi vil – Sandheden tro – ikke vove at paastaa, at vi – under vor for øvrig meget samvittighedsfulde Inspektion – aflagde Besøg i samlige Hotellets sexti Soveværelser. Men vore Iagttagelser bestyrkede i vor den inderste Sjæl den Opfatning, at en træt Mand og Kvinde neppe vil kunde erholde et bedre Leie end paa Hotell ”Metropol”. Sengene er de delikateste og indbyr formelig Menneskeheden til den evige Hvile, og Udstyret for øvrig saa rig, at man formelig snubler over Møblerne”.

Nakne fjellpartier – til Forargelse for Sædelighedsforeningen

Det er ikke bare hoteller i Bergen som blir omtalt, om Aadlands hotell i Samnanger skrives det mest om reisen fra Trengereid til Aadland som bød ”os det vakreste og mest afvexlende af vestlandsk Natur, vi kan mindes”. Han beskriver fjellpartier med livsvarighet à la Dovre, som ”snart er ganske nøgne – til Forargelse for Sædelighedsforeningen og Pastor Klavenæs”.

Hotellets vertskap, ekteparet Jacobsen med sin elskværdige datter får ellers skryt for den hjemlige hygge de sprer på hotellet.

Vi bør flittig ty derhen for at vederkvæge os

Av andre hotell som nevnes er Dyrdals Hotell i Alverstrømmen (side 131). Her sies det avslutningsvis at ”Naturen der – den minder om Hardangers. Altid rig, lys og let. Og vi Bergensere, som er nærmeste Naboer, vi bør flittig ty derhen for at vederkvæge os. Thi dette besørger baade Naturen og Hotellet. Den første gratis, og det sidste for rimeligt Vederlag.

Om Nesttuns Hotell sies det at det har ”udviklet sig til et særdeles respektabelt Etablissement, og for Tiden er det et af de størst i Byens Nærhed”. Bildet i denne reportasjen viser hvor hotellet lå i forhold til kirken, og er tatt ”medens Bergens Bicycle-Klub holdt Rast paa Nesttun”.

Godøsunds Hotell er også omtalt. Her forteller Lampe at: ”knapt otte Aar gammel, har jeg roet Fjerdingsmilen fra Tysnæs Præstegaard til Godøsund”. I beskrivelsen av Godøysund er han poetisk i stilen, ”Slig staar du for mig, Godøsund, et af de skjønneste Steder, jeg har seet i vort fagre Land.”

Revyen kan ikke beskrives, den må leses! Nå er 1897 – årgangentilgjengelig på nett – og de som ønsker det kan lese de andre årgangene på Bergen offentlige bibliotek.

Aktuelle lenker:

Juleknask fra Digitalarkivet

Lappeleiren ved Tennebekk – bergensturisme anno 1897

Lenker:

Besøk Statsarkivet i Bergen **Besøk Bergen off. Bibliotek, lokalhistorisk avdeling

Besøk Åsane Historielag

Besøk Arkivverket**

I spalten Glimt fra fortiden på bt.no, gir Marianne Herfindal Johannessen deg smakebiter fra historiske skatter på nettet.Marianne Herfindal Johannessen er historiker og arbeider ved Statsarkivet i Bergen. Hun er vår veiviser inn i Digitalarkivets hemmeligheter. Marianne er også leder av Åsane Historielag og medforfatter av flere bøker.
Paul Sigve Amundsen