Været har interessert folk til alle tider, men få har tatt seg bryet seg med å lage opptegnelser om det.

Sogneprest Peder Harboe Hertzberg (1775-1830) i Kvinnherad gjorde nettopp dette i perioden 1812-1830. Som sokneprest bodde han på Malmanger prestegård i Rosendal. Han fant en gammel og nesten ubrukt protokoll der han førte inn prestegården Malmangers avling og utsæd.

Han skrev ned hvilken dato de begynte å pløye, når de sådde og hva de høstet. I tillegg forteller han hvilken dato stæren viste seg, så også den brune marihønen, tjelden, mushumlen, sothønen og når de først hørte gjøken og åkerhønen. Sist, men ikke minst, forteller han om været i hele denne perioden.

”Den galne måndagen”

For noen uker siden fortalte vi om ekstremuvær anno 1822 , der også sokneprest Hertzbergs nedtegnelser var med på å beskrive dagen. Leser vi Hertzbergs værobservasjoner fra høsten 1821 og frem til 11. mars 1822, ser vi at det ikke bare var den galne måndagen det var dårlig vær. Det var mer eller mindre sammenhengende uvær fra oktober 1821 til 11. mars 1822, med rasende stormer og orkaner fra ulik retning. Lille julaften 1821 var en orkan som bare på Løfallstrand ødela åtte båter. Første juledag ødela en ny orkan kvernhuset på prestegården i Rosendal, som hadde ”staaet aldeles urørt i over 50 Aar”.

Det spesielle med sokneprest Hertzberg var at han ikke bare skrev om uvær og spesielle hendelser, men at han skrev ned opplysninger om været hele året igjennom, i en periode på nesten tyve år. I denne lille artikkelen fokuserer vi likevel mest på de mer spesielle værmessige hendelsene, men de som er interessert i vær kan lese hele nedtegnelsene hans om været i denne perioden.

Værmerker og gamle folks minne

Hertzberg forteller om været ut fra værmerker og fra gamle folks minner. Det at sjøen var uvanlig klar i april 1816 ”skal betyde tør og Kold Vaar, siger Veirprofeten, gamle Jon Klokker”. I juli 1814 forteller han om hvilket vær det blir ut fra hvordan hegrene oppfører seg: ”I gaar aftes fløi Hegrene opp ved Elven, hvilket betyder got Veir, men naar Hegrene flyger opp Hæstemyren kan man vente Regn”.

Om vinteren 1815 forteller han at det har vært ”en usædvanlig stor Mængde Ryper i denne Vinter hvortil den bestandige Østenvind maae være Aarsag, da den driver Ryperne til at søge Lye i de vestlige Fiælde”. I 1817 hadde de en flott høst. ”Skiønnere Høstveir kan ikke mindes”.

Guds Under at ingen Skreer faldt

Den 1. oktober 1819 var en dag med sterk sønnavind og så kraftig, eller som han skrev, rasende regn, at det var et Guds under at det ikke gikk ras. Det kom bare en stor stein fra Malmangeruten ”1ste stærk Synden vind og over al Maade rasende Regn, saa det var Guds Under, at ingen Skreer faldt; kun en stor Steen i Nuten kom”. Frykten for ras var absolutt reell.

I Kvinnherad har det gjennom tidene gått flere store ras. Et slikt ras skjedde i 1625, da prestegården på Malmanger var utsatt for kraftige jordras en mørk natt. Den daværende soknepresten, Povel Mattzøn, skrev i 1625 brev og fortalte om elendigheten han og familien hadde vært i da mange ”gruelige oc forferdelige Jordeskreder” tok hele hagen og mesteparten av hans åker og eng. Han selv, konen og mange små barn var i største livsfare, i tre timers tid om natten mens rasene pågikk, og de ikke kunne verken se eller høre ”andet end døden for voris Øyne”. Omringet av vann og jordras og mørket om natten kom de seg ikke unna før noen av naboene på Skaala med livet som innsats hjalp prestefamilien ut.

Jordskjelv eller en Revolution i Folgefonds Grund

Peder Harboe Hertzberg har skrevet om flere jordskjelv i sin tid i Rosendal. Den ene gangen var den 18. august 1819 kl. ni om morgenen. Da var det i løpet av 5 minutter to jordskjelv i sørøst. Det første støtet var så sterkt at jorden syntes å skjelve og det knaket godt i bygningene på prestegården. Flere ganger i løpet av det neste døgnet kom nye skjelv.

Han forteller også at termometeret viste 15 varmegrader og barometeret sto på 28-4. Denne gangen ser Hertzberg ut til å være litt usikker på om det er jordskjelv eller et fenomen i forbindelse med isbreen Folgefonn – Vare disse Stød ikke Jordskiælv, som dog baade den hørte lyd og dondere, samt den Skiælvende Bevægelse Jorden fik derved, tilkiændegav; saa skulle jeg fristes til at tro, at en Revolution i Folgefonds Grund, eller også overmaade Svære Bræster i den, have foraarsaget denne huule Dondere og Bevægelse. Lyden hørtes just hvor Folgefond er Qvindherrit (Kvinnherad) nærmest.

Den 19. januar året etter, altså i 1820, følte de et nytt jordskjelv i sørøst. Dette jordskjelvet skjedde kl. 6 om morgenen, og varte omtrent et minutt. – ”Husene skalv, saa stærkt, som 18de August sistleden”.

Mit Stueuhr standsede ved den Stærke Bevægelse

Natten mellom 2. og 3. februar 1821 var det på nytt jordskjelv i Kvinnherad. Da syntes den hule lyden å komme fra sørøst, og bevegelsene var så sterke at husene på prestegården skalv og knaket. Hertzberg skrev: ”Ja mit Stueuhr, som nylig var i stand sat, stansene ved den Stærke Bevægelse”.

Den 2. februar hadde det vært sterk vestlig og nordvestlig vind med regnbyer, den 3. februar var det ”rasende Storm” av sørvest og vest. Barometeret viste 27-8 og 27 5, ½. Uværet var ifølge Hertzberg ikke uventet, for den 28. januar hadde det vært mye skodde (tåke) og sakte vind ut fjorden, men sjøens ”Dynning eller Undersøe” var sterk innover, hvilket spådde dette stygge ”Uveir”. Jordskjelvene for denne gang var ikke over, allerede 2 dager etter, den 4. februar midt på dagen kom et nytt skjelv, som varte lenger selv om det ikke var like kraftig som det forrige.

Om kvelden samme dag var det enda to skjelv. Så var det rolig frem til den 22. februar da det kl. tre om ettermiddagen – ”hørtes og føltes atter et Jordskiælv lige saa stærkt og langvarigt, som de forrige; Vinden Stille, Skod tyk, lidt Snee. Therm. 0, Bar. 28 – 1.

Storelven gikk over sine bredder

Hertzberg har beskrevet flere jordskjelv, men ingen av dem gjorde skade. Skade gjorde imidlertid Storelven i Rosendal, da den på grunn av plutselig mildvær med stor snøsmelting svulmet opp og gikk over sine bredder i desember 1820. Så stor hadde ikke elven vært på 27 år, siden august 1793, da det gikk mange og ødeleggende ras i bygden.

Skadene i 1820 ble ikke så store, noe Hertzberg forklarer med at jordens frosne tilstand (tele) hindret vannet i å trenge inn i jorden. Hvis det ikke var for telen, kunne det blitt både ras og mer elvebrudd. Resultatet av elvebruddet i 1820 var at sokneprest Hertzberg hadde 30 mann i arbeid en måned året etter med å rydde opp i elven, et arbeid som kostet ham mye mat og drikke til arbeiderne, ”desforuden lidt Brændeviin og det fornødne Øl”.

Et besynderligst deilig Metheor

Hertzberg har beskrevet flere kometer og meteorer, både i 1821 og 1824. I 1826 beskrev han en spesiell meteor, hvis like de eldste folk ikke hadde sett: ”27de Marts saaes fra Solens Op-gang til Klokken 9 Formiddag et besynderligst deilig Metheor, hvis lige ey de Ældste Folk havde seet. Luften var opfyldt med Snee – eller Jispartikler. Om Soelen var en lys Renbue farget Ring, i denne Saaes 2de Bie Sole i N.Ø. og S.Ø. paralel med Horisonten var en lysende Bue. I denne saaes 2de svagt lysende Bie Sole i S.V. og N.V. disse Bie Sole dannede fleere modvendte regnbue fargede Buer, saa at den heele Himmel syntes ved disse Buer at være inddeelte i visse Rum. De mest lysende Buer, hinanden modvendte, stode tet hen ved Zenit.”

Kanskje noen av våre lesere har kunnskaper om meteorer og kan fortelle oss om denne spesielle meteoren?

Sogneprest Peder Harboe Hertzbergs nedtegnelser om vær og klimatiske forhold i Kvinnherad er fra en tid lenge før meteorologisk institutt startet opp, noe som gjør slike værobservasjoner enda mer interessante og viktige.

Aktuelle lenker

Les mer om sokneprest Peder Harboe Hertzberg og om været i Kvinnherad 1812-1819 i artikkelen Sogneprest Peder Harboe Hertzberg (1775-1830) og prestegaarden Malmangers avl og udsæd 1812-1819

Været i Kvinnherad i årene 1820-1830 kan du lese mer om i denne artikkelen Del II: Præstegaarden Malmangers Udsæd og Avl 1820-1830

Ekstremuvær anno 1822

Den galne Måndagen

Besøk Statsarkivet i Bergen

Besøk Åsane Historielag

Lenker om klima og vær:

Yr.no

Meteorologisk institutt

Meteorologileksikon

Ekstremværuken

Bt.no klimapanel

Bt.no webkamera

Været der du bor

Storelven i Rosendal.
Marianne Herfindal Johannessen.
Malmanger prestegård ligger ikke så langt unna Baroniet Rosendal.
Marianne Herfindal Johannessen
I spalten Glimt fra fortiden på bt.no, gir Marianne Herfindal Johannessen deg smakebiter fra historiske skatter på nettet.Marianne Herfindal Johannessen er historiker og arbeider ved Statsarkivet i Bergen. Hun er vår veiviser inn i Digitalarkivets hemmeligheter. Marianne er også leder av Åsane Historielag og medforfatter av flere bøker.
Pål Engesæter
Baroniet Rosendal i vakker natur i Kvinnherad.
Marianne Herfindal Johannessen.