Historien kommer frem i til nå hemmeligholdte brev funnet i Vatikanets arkiv.

Bakgrunnen for basketaket var at prest Nikolas Olavsson spurte sin kollega, som han senere drepte, om han ville holde en messe i hans sted. Da den andre nektet, oppsto det en krangel som utviklet seg til slåsskamp. Tre andre prester gikk imellom for å skille dem.

Senere oppsøkte kollegaen Olavsson for å gjøre opp. Nikolas Olavsson hevdet at han stakk i selvforsvar i armene, brystet og andre deler av kroppen på angriperen.

Den drepte blir hevdet å ha vært drevet av en ond ånd, og i brevet til paven blir han gitt all skyld for å ha startet kampen. Nikolas Olavsson fikk, som alle de andre søkerne, tilgivelse for den ukristelige handlingen sin.

500 år gammel brevskatt

Prestedrapssaken var en av omkring 150 norske saker som ble sendt til paven i et forsøk på å få kirkelig tilgivelse. Brevene er sendt i årene mellom 1438 og 1531.

De taushetsbelagte brevene er forfattet på komplisert latin. De var en vel bevart hemmelighet helt til professor Torstein Jørgensen fant dem i det gigantiske Vatikan-arkivet. Teologen Jørgensen er tilknyttet Senter for Middelalderstudier ved Universitetet i Bergen.

I mer enn 500 år har brevskatten med tusenvis av tekster fra hele Europa ligget skjult i det underjordiske arkivet som huser 150 kilometer med hyller.

I dag starter en internasjonal konferanse om temaet i Bergen, med deltakere fra 12 land som har forsket på brevene i ti år.

Ti brev fra Bjørgvin

Ti av brevene som er funnet i pavens arkiv, er fra Bjørgvin bispedømme. Det er ikke bare tilgivelse for ukristelige handlinger det blir søkt om. Det søkes også om lisenser og dispensasjoner.

Broder Håkon Andreasson, abbed i Selje kloster, søker for eksempel om lisens fra paven til å kunne gi kirkens tilgivelse lokalt.

Og munken Peter Håkonsson ved klosteret i Bergen søker om dispensasjon til å bo utenfor murene. Grunnen er at han ved et tilfelle forlot klosteret mot sin overordnedes vilje, og havnet i unåde. Han søker om dispensasjon fordi han er over 40 år og derfor «uegnet til denne ordenens strenghet», som det heter i brevet.

Brevene kunne også gjelde dispensasjon for å gifte seg med tre— eller firmenninger, eller lisens for å spise smør eller drikke melk i fasten.

En mann fra Stavanger som hadde drevet grov incest mot sin egen datter, søker om dispensasjon til å gjenoppta samlivet med sin kone. Mannen var straffet av det lokale rettsapparatet. og han fikk sin tilgivelse fra paven. En del av straffen var å bli ble ført naken gjennom byen.

Låste opp himmelporten

ý Det pavelige botskontoret hadde mellom 100 og 200 ansatte på denne tiden. Det ble ledet av en kardinal som hadde fått delegert «nøkkelmakten», det vil si at han kunne låse eller lukke opp himmelporten, forteller historiker Torstein Jørgensen.

— De som ble tilgitt, måtte gjerne gjennom en botsøvelse. Som regel var dette en pilegrimsreise til et hellig sted. Helst skulle den gå til Roma, men her i landet kunne den gå til Trondheim, forteller Jørgensen.

Reiste med båt og til fots

Ofte reiste vedkommende person egenhendig til Roma for å overlevere brevet.

— Reiseruten ser ut til å ha gått langs kysten til Egersund og videre til havnebyen Brügge i Flandern. Videre har reisen gått over land til fots eller med hest til Marseille. Ferden ble avsluttet med båt til Romas nordre havneby Civitavecchia, sier Jørgensen.

Han mener brevene er viktig historisk dokumentasjon fordi de forteller en del om hvordan vanlige mennesker levde for 500ý600 år siden.

— Brevene gir oss et nærbilde av enkeltpersoner. Det er ofte ganske vanlige mennesker i en konfliktfylt livssituasjon. Fra tidligere vet vi en del om kongelige, og vi vet en del om arvestrider. Men ikke så mye om vanlige menneskers ve og vel. Gjennom brevene får vi vite noe om klesdrakter, hva de spiste, om sosiale sammenkomster. Og vi får kjennskap til transportmiddel, våpen og redskaper, sier professor Torstein Jørgensen.