— Elevene blir ikke bedre i matte av den grunn, sier sensor Bjørn Flølo opprørt.

— Vi var tre sensorer som raskt sendte inn til sammen 68 eksamensvurderinger. Disse fungerte som en prøvesensur, og snittkarakteren ble veldig dårlig, 2,4. Nå blir alle landets sensorer presset til å gi bedre karakterer i den endelige sensuren. Dette gjør meg sur. Jeg er redd for at karakterene kan gi et galt bilde av elevenes reelle nivå i matematikk, sier læreren ved Bergen handelsgymnasium.

Han har undervist i faget siden 1968.

BT har fått tilgang til et brev fra Læringssenteret som er skrevet til samtlige sensorer i matematikk for 2. klasse i videregående skole. Læringssenteret sorterer under Utdannings- og forskningsdepartementet. I brevet står det følgende:

«Gjennomsnittet av de 68 karakterene er 2,4, noe som er vesentlig svakere enn endelig sensur de siste årene. Ut fra dette bør den endelige sensuren komme opp i et gjennomsnitt på minst 3,0.»

Har sett bort fra brevet

— Det er grunn til å tro at liknende brev er blitt sendt til dem som er sensorer for 1. og 3. klasse også. Nivået i matematikk er blitt lavere, sier Flølo.

Foreløpig har han valgt ikke å la seg presse av utspillet. Han har satt karakterer på 126 besvarelser fra tre ulike skoler i tre ulike fylker i faget 2MZ. Snittet ligger i underkant av 2,5. I dag skal han på sensormøte i Stavanger der de endelige karakterene blir satt.

— Jeg kommer til å si klart ifra om hva jeg mener om dette, men jeg vet ikke hva som skjer med karakterene jeg har satt. Jeg må jo følge de pålegg som kommer fra toppen, så det er mulig jeg må heve noen av dem, men jeg er lite villig til det. Det er jo mye som skal til for å heve karakterene til 3,0 hvis det reelle nivået ligger på 2,4, sier Flølo, som har vært sensor mer enn ti ganger tidligere.

Han ser ikke bort fra at sensorer kan ha latt seg påvirke av brevet.

— Jeg vet jo ikke sikkert hva dette brevet har ført til. Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er klart at et slikt brev har en psykologisk effekt på de fleste, tror Flølo.

Han kjenner en lærer som en gang var med på å heve karakterer på et sensormøte.

— Da var det snakk om matte for 1. klasse. Hvis en elev for eksempel hadde en god 1'er, ble det 2 og dermed ståkarakter. Læreren likte ganske dårlig det han var med på, sier Flølo.

Bekymret over nivået

I likhet med mange andre, er han bekymret over nivået i matematikk blant norske ungdommer. 2,4 er et urovekkende lavt karaktersnitt.

— Elevene er blitt svakere i matte. De kan mindre når de kommer fra grunnskolen nå. Vi har sett en femininisering i skolen, spesielt i grunnskolen, men nå også i gymnaset. Det blir ikke lenger satser på de harde fagene som matematikk og naturfag. Femininisering er bra, men det må ikke gå for langt, mener Flølo.

— Men hvorfor velger elevene matte når det ikke lenger er obligatorisk?

— 2MX er det tyngste matematikkfaget. Det blir ofte valgt av dem som skal gå videre med realfag. 2MZ blir valgt av dem som føler at de trenger litt matte i forhold til den jobben de sikter mot. Dessuten er det er mulig noen velger matte fordi de får ekstra poeng for det. Det ble nemlig innført for noen år siden som et tiltak for å øke interessen for matte, sier Flølo.

Faget 2MX hadde et karaktersnitt på 2,9 etter prøvesensuren. Også dette snittet er i brevet beskrevet som lavt, men i den forbindelse er det ikke kommet noen oppfordring om å heve karakterene.

IRRITERT: Utdannings-Norge gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å presse sensorene til å gi bedre karakterer i faget 2MZ enn det elevene fortjener, mener lærer ved Bergen Handelsgymnasium, Bjørn Flølo.
Foto: Kristian Jacobsen