— Men vi informerer alle om at det er ulovlig å bruke lystgass på trafikkert vei, sier Christian Asheim.

Når lystgass blandes med bensin, økes motorens forbrenning og dermed bilens hastighet. På en vanlig personbil kan man på denne måten få 100 hestekrefter mer.

Christian Asheim er mekaniker ved Bergen Bilelektronikk, et firma som i det siste har merket økt etterspørsel etter lystgassanlegg. Det er han som har montert anlegget i bilen som havnet på taket ved Puddefjordsbroen natt til søndag.

— Denne bilen skulle på kontroll over helgen, gassfilteret var tett og jeg tviler på at sjåføren hadde fått særlig effekt om han hadde åpnet gasskranen.

Gassflasken er boltet fast i bagasjerommet og sjåføren må bak dit for å åpne kranen. Asheim er spent på om kranen var åpen eller ikke.

— Vi gir alle våre kunder grundig informasjon om hva som er lov og hva som ikke er lov, sier han.

Noen får anlegget ferdig montert i bilen, andre mekker det på plass på egen hånd. Et gassanlegg koster 13000 kroner. Kundene er unge eiere av raske biler.

— De fleste bilene vi selger anlegg til går bare på bane, de har ikke skilt og brukes ikke i vanlig trafikk. Men noen finnes på gaten og om det finnes en gassflaske i bilen, betyr ikke det at lystgassen er i bruk, sier han.

— Hvilke baner er det disse bilene kjører på?

— De fleste banene finnes på Østlandet, mange kjører over dit. Men noen bruker nok lystgass på Eikås-banen selv om bilsportreglementet forbyr dette.

Det var ingen fare for at den eldre BMWen som veltet ved Puddefjordsbroen skulle eksplodere på grunn av lystgasstanken, mener Asheim.

— Bortsett fra farten er det ingen farer knyttet til bruken av lystgass i bil. Lystgassen er ikke verken eksplosiv eller brannfarlig, sier han.