Meyer og Mjelde utgjør ordenspatrulje Sierra-22 når BT treffer dem.

— I helgene er vi omtrent halvparten så mange på vakt som da jeg begynte for ti år siden. Kuttes det mer nå, vil ikke folk få den hjelpen de trenger, sier Meyer.

Mjelde deler oppfatningen. Hun forteller om en hverdag på vent.

— Hele tiden blir vi avbrutt i oppdrag, fordi vi må bistå kolleger i mer alvorlige saker. Du står kanskje og snakker med et voldsoffer, og så må du haste videre.

Vil ha flere folk

Fagforeningsleder Kjetil Rekdal håper på 270 nye stillinger i hordalandspolitiet de neste ti årene. Det baserer han på «Politiet mot 2020», en rapport fra Politidirektoratet (POD). Ett av forslagene der er å øke polititettheten til minimum to årsverk pr. 1000 innbyggere innen år 2020. – I Hordaland er polititettheten nå på 1,3. Hvordan i granskauen skal vi nå målet om økt politibemanning, når det skjer en nedgang i antall politistillinger, spør Rekdal.

Han underslår ikke at det er kommet mange flere sivile stillinger til politidistriktet, og at det totale antallet årsverk i politidistriktet er økt.

— Det er bra. Men når det går på bekostning av politistillinger, lurer vi på kost-nytte-verdien. Meningen var jo å frigjøre ressurser, slik at det ble mer synlig politi i gatene.

Konstituert politimester John Reidar Nilsen mener det er feil å bruke POD-rapporten til å regne ut nye stillinger på lokalt nivå.

— Rapporten tar opp en ønsket utvikling nasjonalt. Hva som er rett polititetthet i Hordaland, vet jeg ikke, sier Nilsen. Han synes også det er litt unyansert å bare se på nedgang i politistillinger.

— Nye sivile stillinger har frigjort politifolk til politiarbeid. Nilsen legger likevel ikke skjul på at 2011 kan bli et tøft år. – Utgangspunktet er at bemanningen skal videreføres. Men hvis det ikke blir penger til det, må vi gjøre noen grep.

Henlegger saker

En fredagsnatt i oktober: Karl Hans Braut er på vei hjem fra byen da han blir kontaktet på gaten av noen fremmede personer.

  • Jeg så opp, og fikk en knyttneve rett under høyre øye, sier Braut.

Han klarte å stikke av, og varslet politiet. De hadde ikke tid til å komme, og henviste ham til legevakten. Da han senere møtte opp på politistasjonen for å anmelde volden, hadde ikke politiet tid til å ta imot forklaringen hans. Først flere dager og en rekke forsøk senere ble han tatt imot og avhørt.

I dag er saken henlagt.

— Det ble for vanskelig å finne gjerningspersonen. Det forstår jeg jo. Men hvis de hadde rykket ut og lett etter ham med en gang, ville de hatt en mulighet, sier Braut.

Har brukt for mye penger

Da voldsepisoden fant sted, hadde politimester Ragnar Auglend nylig åpnet for å operere med lavere bemanning enn minimumskravet. Årsaken var store budsjettoverskridelser.

Lokallagsleder Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund frykter flere lignende eksempler i året som kommer.

— Det blir rett og slett færre politifolk til å gjøre jobben. Utrykningstiden kan bli lenger, og en eventuell nedbemanning vil gå ut over etterforskningen av saker. Om det rammer hverdagskriminalitet eller sedelighetssaker, er umulig å si. Men noe vil det jo gå ut over, sier Rekdal.

Tall han har hentet inn fra politidistriktet viser at det er blitt ti færre politistillinger i Hordaland i løpet av 2010. Siden 2007 er antall politistillinger redusert med 20, ifølge lokallagslederen.

Frykter å miste 40 politifolk

Og utsiktene for 2011 er ikke bedre. Politidistriktet har fått signaler om at de ikke kan forvente mer penger å rutte med i 2011 enn i år.

— Vi burde fått 40 nye stillinger, men kan ligge an til å miste 40 i stedet, hevder Rekdal.

Han viser til at distriktet trolig må dekke sentralt pålagte datainvesteringer, i tillegg til at deler av årets underskudd blir trukket fra tildelingene for 2011.

— Legger vi til grunn at cirka 20 millioner av driftsbudsjettet er bundet opp neste år, kan det bety opptil 40 færre ansatte på jobb i politidistriktet, sier Rekdal.

Politiledelsen utelukker ikke reduksjon i bemanningen, men avviser at det blir så dramatisk som fagforeningen frykter.

  • Det ville vært direkte uforsvarlig. Hvis vi ikke får en realøkning i tildelingene til distriktet, kan færre hoder i arbeid bli resultatet. Men hvor mange færre, er i dag umulig å si. Det hele koker ned til hvordan vi disponerer ressursene. Det er ikke mulig å si at hver million brukt på noe annet betyr to færre politistillinger, sier administrasjonssjef Olav Valland.

- Tryggheten viktigst

Administrasjonssjefen er heller ikke enig i Rekdals beregning av nedgangen i politiansatte de siste årene.

— Hvis en legger inn variabler som at vi har fått øremerkede midler til noen stillinger, og holdt andre ledige, kan en nok komme frem til et slikt tall. Men vi har like mange årsverk i arbeid i dag som i 2007, selv om de er fordelt på noen færre personer.

Han understreker likevel at den økonomiske situasjonen er stram.

  • Utgiftene våre har økt mer enn bevilgningene, og vi er skviset mannskapsmessig. Vi ønsker oss i likhet med PF økte budsjettrammer, men vi må forholde oss til det vi får, sier han.

Valland understreker at hovedmålet er at økonomiproblemene ikke skal gå ut over publikums trygghet.

  • Vi har hele tiden vakt og beredskap som førsteprioritet. Det mener vi at vi har dekket opp fullt ut, sier han.

Er det for lite politi i gatene? Si din mening i kommentarfeltet.