ELIN YTRE-ARNE

Ingen studenter har større forventninger til sitt fremtidige yrke enn politistudentene. Studentene er også de mest tilfredse med sitt lærested.

Til sammen svarer 93 prosent av studentene at de er fornøyde, viser undersøkelsen om studentenes tilfredshet med studietilbud og lærested.

God praksis

Rune Skjold, tillitsvalgt for andreårsstudentene ved Politihøgskolen i Oslo, kjenner seg igjen i de gode resultatene.

— Studentene er suverent godt fornøyd, særlig med praksisdelen. Studentene får veldig god oppfølging fra etaten samme hvor de er i landet, sier Skjold.

Å jobbe med mennesker, yte noe av seg selv, være der det skjer, spenning og action, er begrunnelser Skjold gir for valg av fremtidig yrke.

Han utdannet seg til jurist før han tok fatt på Politihøgskolen.

Skjold mener Politihøgskolen har gode juridiske og samfunnsvitenskapelige fag, men svikter noe på det faglige innholdet i politifagene.

— Vi burde fått større kjennskap til narkotika, taktikk, etterforskning og yrkesetikk, mener han.

Følges opp

I motsetning til mange andre studenter får politistudenter tett oppfølging fra lærerne. 62 prosent synes de har god nok faglig kontakt med lærerne. Gjennomsnittet for alle studentgrupper er 29 prosent.

62 prosent synes undervisningen legger stor vekt på faglig dialog mellom lærere og studenter. Her er gjennomsnittet 25 prosent.

— Vi har fremmøteplikt og har mye undervisning i mindre grupper. Vi har ikke samme frihet som mange andre studenter har. I praksis har vi også egne veiledere, sier Skjold.

Praksis i Bergen

Politiutdanningen er treårig. Politihøgskolen har en egen avdeling i Bodø. Utdanningen er den samme både i Oslo og Bodø. Første og tredje år består av teori. Andreåret er studentene i praksis.

Til sammen femten andreårstudenter fra Politihøgskolen i Oslo er for tiden i praksis i Bergen.

— Det var rift om praksisplassene i Bergen, forteller Frank Østrem (26).

For tiden har han praksis som etterforsker ved Nestun Politistasjon.

— Vi opplever at vi er en ressurs når vi er ute i praksis.

I løpet av praksisåret skal han de andre praktikantene innom alt slags politiarbeid. Fra forebyggende arbeide, institusjonsarbeid til ordensavdeling. Fra arbeid i fengsel til ettervern. Også en uke sammen med utrykningspolitiet blir det tid til.

— Vi er på jobb og gjør mye av det samme de faste gjør, men vi er ikke kvalifisert til å bruke tjenestevåpen eller kjøre alle uttrykningskjøretøy, forteller Østrem, som før politihøgskolen har gjort unna fire års lærerutdanning.

Stud.mag.-undersøkelsen viser også at politistudentene er de mest edruelige, og slår alle på sosialt miljø. I tillegg er ingen studenter mer fornøyde med skolens service enn de kommende polititjenestemenn og kvinner.

Yrkesrettet

Tidligere avdelingsleder for grunnutdanningen ved Politihøgskolen, Anne-Marie Kveli, mener de har klart å gjøre studiet yrkesrettet. Studiet har mye praksis, og i motsetning til andre studier, som sliter med å skaffe nok praksisplasser, er det konkurranse om politistudentene.

— Noe av suksessen ligger også i måten etaten tar imot studentene. Etaten har svært god bruk for studentene, sier hun.

Kveli synes det er ekstra positivt at det er førsteårsstudentene som svarer så positivt om lærestedet sitt. De har ennå ikke begynt på det mest spennende, som er praksisåret, ifølge Kveli.

Politiutdanningen er underlagt Justisdepartementet og ble godkjent som høgskoleutdanning i 1992. Dermed forsvant også lønnen, som elevene ved den tidligere Politiskolen fikk.

Kveli sier lønn er et tema som stadig blir tatt opp fordi studentene utfører politiarbeid.

— Men arbeidet er en del av utdanningen. Derfor får de ikke lønn, sier hun.

Elendig begynnerlønn

Lønn er den delen av yrket studentene ikke er fornøyd med. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener en begynnerlønn på 223.000 kroner er elendig og at politifolk har vært tapere i lønnsutviklingen de siste årene.

— I tillegg mangler politiet ressurser til å bekjempe den økende kriminaliteten og til å gjennomføre politireformen. Det er bekymringsverdig å se topp motiverte, nyutdannede politifolk, som etter en tid i arbeid blir frustrerte og føler de ikke får gjort nok, sier Johannessen.

Forbundslederen har tidligere uttalt at ungdom ikke bør satse på politiyrket.

— Når politifolk kollektivt blir hengt ut, truet på livet og trakassert, er dette en hverdag vi ikke kan anbefale ungdom. Vi mangler 200-250 millioner kroner for å kunne gjennomføre den storstilte politireformen, sier Johannessen.

Direktør for Politidirektoratet, Ingelin Killengreen, mener at yrkesvalg ikke må dreie seg om et spørsmål om kroner og øre.

— Polititjenestemenn og kvinner skal være alt fra lovens håndhevere til engasjerte samfunnsinteresserte mennesker. De som har lyst til å bli politi, bør bli det. Så får vi heller arbeide for å gi dem gode arbeidsforhold, sier Killengreen.

Hun mener politietaten er heldige som har motiverte, flinke og engasjerte studenter.

— Politihøgskolen er spesialdesignet for politiyrket. Studentene er innstilte på at de skal ut i politiyrket. Det bærer både studenter og studiet preg av, sier politidirektøren, og gir samtidig honnør til erfarne politifolk som gir studentene verdifull kunnskap.

Stud.mag-undersøkelsen er foretatt av Norsk Gallup i samarbeid med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag for Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Aftenposten.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende

PRAKSIS PÅ NESTUN: Frank Østrem som opprinnelig kommer fra Molde, har tatt lærerutdanning i Bergen før han fikk plass på Politihøgskolen i Oslo. Når er han tilbake i Bergen og p.t. plassert som etterforsker-praktikant på Nestun Politistasjon.
FOTO: GIDSKE STARK