Hordaland-politiet gikk hardt til verks da de slo til mot Hells Angels' klubblokale i Helldalen i forrige uke. Bevæpnede og maskerte mannskaper fra utrykningsenheten skar seg gjennom inngangsporten med vinkelsliper under razziaen. I forbindelse med aksjonen ble to personer, hvorav én er medlem i klubben, siktet for torpedovirksomhet. Det skal også ha blitt funnet 15 gram amfetamin i klubblokalene.

Både politiet og Bergen kommune har tidligere gitt uttrykk for at de vil bekjempe klubben med alle lovlige midler.

To strategier

Men professor Paul Larsson på Politihøgskolen mener det er bedre å opprettholde en dialog med mc-klubbene. Han sier det er tydelig at det har utviklet seg to ulike strategier innenfor politiet, der Kripos og Oslo politidistrikt står på hver sin side.

— Kripos-linjen er å være «hard mot de harde», og gjøre det mest mulig vanskelig for folk å være medlemmer. I mange tilfeller tror jeg det kan være kontraproduktivt, skape større spenninger og føre til at miljøet lukker seg. Den andre linjen, Oslo-tilnærmingen, dreier seg om å opprettholde kommunikasjonen og dialogen. Jeg tror det er en mer farbar vei, fordi politiet vil få mer informasjon om hva som skjer i miljøet og dessuten bedre kan forebygge at farlige situasjoner utvikler seg, sier Larsson.

Seniorrådgiver Roger Stubberud i Oslo politidistrikt mener dialog-linjen har hindret at konflikter i miljøet eskalerer.

— Her i Oslo har vi med stort hell opprettet møteplasser mellom kriminelle miljøer og politiet. Det har hindret at mindre problemer utvikler seg til noe større. Vi har ikke hatt noen store utfordringer eller ordensmessige problemer med mc-miljøet siden vi begynte med dialogprosjektet i 1999. Det har stort sett vært småhendelser, sier Stubberud.

— Demper konflikter

Han understreker at dialoglinjen ikke betyr at de ser gjennom fingrene med kriminalitet.

— Alle er enige om at klubbene er en utfordring. Men det er en fordel å holde kontakten med miljøet, samtidig som vi slår ned på lovbrudd. Dette gjør vi med alle andre grupper også, enten det er aktivister, romfolk, radikale, casuals eller gjengmedlemmer. På samme måte kan vi ikke stigmatisere én etnisk gruppe selv om noen er kriminelle. Tenk om vi skulle sagt at «vi vil ikke snakke med albanere, for de tilhører et kriminelt miljø». Det er samfunnsmessig lønnsomt, konfliktdempende og forebyggende å snakke med folk i stedet for å bygge opp knallharde fronter, mener Stubberud.

Professor Paul Larsson mener det ikke er riktig at 1%-klubbene er kriminelle organisasjoner, selv om mange av medlemmene er kriminelle.

- Må drive etterretning

— Det vil være vanskelig å bevise at klubbene har som hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst tre år, eller at dette er en vesentlig del av virksomheten deres. Dette er en del av definisjonen på en organisert kriminell gruppe i den såkalte mafiaparagrafen, sier Larsson.

Han mener imidlertid at enkelte klubber ser gjennom fingrene med at medlemmene driver med kriminalitet, eller prøver å rekruttere kriminelle hangarounds.

— Selv om ikke klubbene i seg selv tar initiativet til kriminalitet, så aksepterer flere av dem at medlemmene er på feil side av loven. Derfor ville det være fryktelig dumt av politiet ikke å drive etterretning og følge med på hva de gjør, mener Larsson.

Kripos ønsker ikke å kommentere saken, men henviser til Politidirektoratet.