I 2010 vil det være behov for 150 nye soningsplasser, bare for å dempe køen. Det foreligger ingen bevillinger til nybygg i dag.

Mens kapasiteten er sprengt, ønsker politikerne at gjengangere skal sitte lenger. Løsningen blir da å slippe andre fanger fri.

Den tunge døren uten håndtak slamrer igjen bak oss. Gitteret som lager slusen inn til Bergen fengsel hilser høflig.

Luften føles litt tyngre nå. Vi vet at ut herfra kommer vi bare med andres hjelp. Slik skal det jo helst være i et fengsel. Problemet nå er at det er blitt vanskelig å komme inn — selv for kriminelle.

Bunnskrapt kasse

I korridoren utenfor vakten henger en diger tavle. Med store bokstaver står det øverst: «Bergen landsfengsel». Det er flere år siden navnet ble endret til Bergen fengsel. Ingen viktig detalj, men et symbol på en kriminalomsorg som virker bunnskrapt for penger.

Underdirektør Siri Fahlvik Pettersen hilser pent. På vei til møterommet forteller hun obligatorisk om en trivelig arbeidsplass, om en kriminalomsorg som har utviklet seg svært positivt i flere år og om fengslet som fungerer som langt mer enn et oppbevaringssted for kriminelle.

Men hun ville så gjerne gjort jobben bedre. Gitt de innsatte mer verdige forhold.

— Vi må flytte på fanger, gjerne flere ganger. En innsatt så det positive i det. Han hadde byttet celle 12-13 ganger. «Det er greit for da får jeg se meg litt rundt», sa han, forteller Fahlvik Pettersen og ler.

Løslatt - tok overdose

Men det greie overskygger det triste. For få uker siden ble en fange løslatt på dagen for å gi plass til en ny innsatt.

— Dagen etter døde han av overdose. Vi vet ikke om løslatelsen hadde noen betydning, men det er lett å tenke slik. Slike tragiske hendelser går inn på deg uansett, sier underdirektøren.

— Et stort flertall av dem som sitter hos oss har rusvansker og trenger forutsigbarhet. De trenger å forberede seg på tiden som venter ute, fortsetter hun.

— Når vi må slippe ut fanger på dagen prøver vi etter beste evne å velge de vi tror vil takle det, men når presset blir stort, øker også faren for feilvurderinger, sier fengselsdirektør Ketil Schreiner Evjen.

Etterlyser politikerne

Han mener ansvaret ligger bare ett sted: hos politikerne.

De senere årene har strafferammene for flere lovbrudd blitt skjerpet, blant annet i vold- og sedelighetssaker. Samtidig har politikerne bestemt at gjengangerne ikke skal løslates før minst 2/3 av straffen er sonet. De mest aktive skal sitte hele tiden ut. Antallet domfelte har i samme periode økt. Mens det i 2002 var 450 innsettelser i Bergen fengsel, vil tallet i år trolig passere 640.

— Vi bruker varetektsplasser til vanlig soning. De 279 plassene vi har er til enhver tid fulle. Da dublerer vi maksimalt av hva som er lovlig, sier Evjen.

- Et ikke-tema

Da vi en time tidligere ruslet gjennom korridoren inn til møterommet kunne vi fra radioen høre en rikspolitiker snakke varmt om målene for fremtiden.

Men det snakkes ikke om Kriminalomsorgen. Slik føles det i alle fall for dem som jobber her bak murene.

— Vi har mange politikere på besøk. De virker veldig interesserte i hva vi holder på med. Vi ser dessverre ikke det samme engasjementet når det kommer til valg og penger skal fordeles, sier Evjen.

Han synes det er påfallende at kriminalomsorg knapt har vært tema i valgkampen.

— Dersom politikerne ønsker at vi skal gjennomføre straff, så må vi få rammene som kreves. De ber oss være bussjåfør, men gir oss en Mini Morris til jobben. Da blir det vanskelig å velge hvem man skal ta med, sier Evjen.