Politihøgskolen og Forsvarets Høgskole går sammen om å tilby et nytt studium for å bedre samarbeidet mellom politiet og Forsvaret i krisesituasjoner.

22. juli-kommisjonens gransking vil bli en del av pensum, uansett hva rapporten konkluderer med, bekrefter Per Olaf Torkildsen, leder for operativ seksjon på Politihøgskolen.

— Det er helt opplagt at kommisjonens arbeid vil inngå i pensum. Det er helt utenkelig at deres arbeid ikke skulle være relevant for studiet, sier han.

Ventet i timevis

Etter terrorangrepet har Justisdepartmentet pekt på at ledere i politiet må bli bedre til å vurdere raskt om det trengs hjelp fra Forsvaret ved alvorlige hendelser.

22. juli tok det tre timer og 20 minutter fra eksplosjonen i regjeringskvartalet til politiet kom med en muntlig anmodning til Forsvaret om bistand. Styrkene fra Forsvarets spesialkommando, som øver sammen med politiets beredskapstropp, ble aldri satt i aksjon.

«Departementet vil særlig bemerke at bistandsanmodningene fra politiet til Forsvaret ble fremmet for sent», heter det i regjeringens ferske stortingsmelding om samfunnssikkerhet.

Også på andre områder sviktet det, ifølge meldingen: Alarmmeldingene fra politiet nådde ikke frem til Forsvaret eller Tollvesenet, til tross for at flere av meldingene var relevante for disse etatene.

Nasjonal øvelse

Nå skal samarbeidet bli bedre. Det nye studiet er bare ett av flere tiltak for å bevisstgjøre ledere i politiet om når og hvordan de kan be om støtte fra militært personell.

Første del av kurset dreier seg om å forstå hvordan beredskaps- og krisehåndteringssystemet fungerer. Både terrorhandlinger og naturkatastrofer står på timeplanen. Et ferskt eksempel på det siste er da strømforsyningen falt ut på store deler av Vestlandet under stormen «Dagmar».

Deretter skal studentene gjennom to praktiske øvelser med nasjonale krisescenarier.

Studiet er rettet mot politimestere og stabssjefer, og ledere i Forsvaret med majors grad eller høyere. Også andre som arbeider med krisehåndtering og beredskap, kan delta.

— For å kunne fungere som kriseleder, må politimesteren vite hvordan staben kan brukes som et effektivt verktøy ved større hendelser, sier Torkildsen.

Pågangen av søkere er så stor at han regner med at studiet blir et årlig tilbud.

— Jeg har ikke gått gjennom bunken, så jeg vet ennå ikke hvem som er blant søkerne. Men interessen er stor, sier Torkildsen. Søknadsfristen går ut 1. august.

- Må lære mer

— Jeg er sikker på at politimesterne er villige og interesserte i å delta. Alle nivåer i politiet og lensmannsetaten trenger mer kompetanse om beredskap og krisehåndtering, sier Jonny Nauste, leder i Norges politilederlag. Organisasjonen representerer åtte av landets 27 politimestere.

Men i Sogn og Fjordane har politimester Johan Brekke ikke søkt.

— Både jeg og stabssjefen vurderte å søke, men av ulike årsaker gjorde vi ikke det. Kurset virker åpenbart relevant, så det kan absolutt bli aktuelt å delta senere, sier han.

Heller ikke visepolitimester John Reidar Nilsen i Hordaland kommer til å ta studiet nå.

— Jeg har ikke søkt. Vi får tilbud om veldig mange forskjellige kurs, sier han.

Politimester Geir Gudmundsen i Hordaland er positiv til tilbudet:

«Samarbeid mellom politi og Forsvaret i beredskap og krisehåndtering er svært viktig. Studiet er etterlenget», skriver han på Twitter.

Gudmundsen er på ferie og har ikke svart på om han selv står på søkerlisten.