19. september 2005: David Toska og resten av Nokas-gjengen rasler med lenkene sine på vei inn i Stavanger tingrett. Vaktholdet er ekstremt. En av vaktlederne er politiførstebetjent Ronny Rene Nielsen. Han leder et vaktlag som har spesielt ansvar for sikkerheten rundt fengselet som Nokas-ranerne sitter i.

Fredag 20. januar 2006: Ronny Rene Nielsen hamrer løs på en rutetabell i et busstopp utenfor politihuset i Bergen. Han har over tre i promille. Han blir arrestert, og politiet finner en mindre mengde amfetamin i lommene hans.

Jeg gikk rolig ned mot dem og ble pågrepet utenfor. Jeg motsetter meg aldri politiet, og synes det er en overreaksjon når de kommer bevæpnet med MP5\. De vet jo at jeg aldri ville ha skadet dem

Kjørte fra politiet

Denne januarfredagen ender Ronny Rene Nielsens politikarriere i samme by som den startet 11 år tidligere. Politiet finner kokain i en safe hjemme hos ham. En uke etter mister han stillingen som politimann i Oslo.

Bare noen uker senere stikker han fra politiet i en politikontroll i Drammensveien. Han kjører på rødt, bulker biler og holder svært høy fart på glatt vinterføre. Politifolkene som kjører etter ham avbryter fordi de mener biljakten er uforsvarlig.

— Etter episoden i Bergen ga jeg blaffen i alt. Jeg gikk inn i en tung depresjon, sier Nielsen.

Nielsen sitter på et spartansk hotellrom i Bergen sentrum og forteller sin historie.

Hvordan kunne en politimann som ham ende opp som kriminell?

Eks-politimannen hilser med et stramt grep og er smilende. Han er godt trent og har flere synlige tatoveringer, blant annet en som kryper opp etter halsen.

Kanskje med unntak av denne, så kunne 40-åringen lett passet inn i en politiuniform.

  • Jeg fikk den da jeg var ferdig i politiet, men jeg har vært påpasselig med at den skal kunne skjules dersom jeg tar på meg en skjorte, sier Nielsen.
Jeg er glad i mennesker og har lyst til å hjelpe folk. Jeg hadde sett ganske masse vold og bråk i taxikøer på byen, og tenkte at dette var noe jeg ville gjøre noe med

- Jeg lever som kriminell

Eks-politimannen er åpen om at han i dag lever på kanten av loven. Han vet spanere fra etterretningsavsnittet mistenker ham for å drive stort innen narkotikavirksomhet, og at de følger ham tett.

Nielsen avviser at han er noen storfisk.

  • Hvilken type kriminell vil du beskrive deg som?

-En som driver for seg selv, ikke stort slik som politiet tror. Jeg krever ikke inn narkogjeld. Jeg bruker kun makt mot personer som er likeverdige. Jeg er opptatt av en viss etikk og moral. Jeg går ikke inn i boliger og stjeler fra folk. Jeg vil at folk rundt meg skal være trygge. Og det er det også mange som sier at de er når de er med meg, sier Nielsen.

  • Hvordan føles det for en tidligere politimann å omtale seg selv som en kriminell som lever på kanten med loven?

Nielsen nøler ikke.

  • Det er ikke noe å føle på. Det er bare slik det har blitt, sier 40-åringen.

Pågrepet av eks-politivenner

Han har bodd i Bergen siden 2006 og er flere ganger pågrepet av væpnet politi.

Sist gang var søndag 3. oktober i år, der han blant annet var siktet for oppbevaring av stoff.

Til sammen syv væpnede politifolk sto utenfor leiligheten hans i Fjellveien.

Nielsen gjenkjente to av dem. Den ene var en venn fra den tiden han jobbet i politiet.

  • Jeg gikk rolig ned mot dem og ble pågrepet utenfor. Jeg motsetter meg aldri politiet, og synes det er en overreaksjon når de kommer bevæpnet med MP5. De vet jo at jeg aldri ville ha skadet dem, sier Nielsen.

En politimann BT har snakket med sier det er helt naturlig at politiet bruker våpen når Ronny Rene Nielsen skal pågripes.

  • Vi vet at han er våpenkyndig, sier han.

En energisk politimann

Eks-politimannen vokste opp i Olsvik på 80-tallet, en periode der bydelen var preget av mye bråk i enkelte ungdomsmiljøer. Ronny Rene Nielsen brukte tiden på idrett og skole med gode resultater.

  • Han var noe så sjeldent som både flink på skolen, en god kompis og flink i idrett, sier en gymnaskamerat, som også jobber i politiet.

Som 22-åring begynte Nielsen på politihøyskolen.

  • Hvorfor ville du bli politimann?
  • Jeg er glad i mennesker og har lyst til å hjelpe folk. Jeg hadde sett ganske masse vold og bråk i taxikøer på byen, og tenkte at dette var noe jeg ville gjøre noe med, sier Nielsen.

I 1995 begynte han på ordensavdelingen i Bergen sentrum. Senere fikk han jobbe i en spesialgruppe innen politiet som skal jobbe med skarpe oppdrag.

Personer som har jobbet med Nielsen omtaler ham som en energisk politimann.

  • Han var flink i jobben, og likte å sette seg grundig inn i ting, sier en som har arbeidet sammen med ham.
  • Jeg hadde ingenting å utsette på jobben han gjorde. Det var ikke noe ved ham som skulle tilsi at han skulle havne der han er i dag, sier en annen politimann.

Pågrep krigsforbrytere

Etter to år i Bergen søkte Nielsen seg over til Oslo-politiet.

I 2001-2002 ble han en del av de norske politistyrkene i Kosovo, hvor han blant annet jobbet som livvakt og bisto i å pågripe krigsforbrytere.

  • Året i Kosovo er det beste året jeg har hatt i politiet. Jeg følte jeg gjorde noe viktig, sier Nielsen.

Hjemkomsten ble en gedigen nedtur. Det ble slutt med kjæresten, og Nielsen satt alene med en stor leilighet på 90 kvadrat på Frogner. Han begynte å feste hardt i helgene, fartet rundt på strippeklubber og festet med mer eller mindre kjente personer i Oslos uteliv.

— Jeg hadde nok av penger og fritid, men følte meg bare tom. Fikk ikke kick av noe, sier Nielsen.

-Kjøpte kokain

Kicket kom først da han i en av Oslos bakgater støtte på en gambier, som solgte kokain.

  • Hvordan visste du at han hadde stoff?
  • He, he. Slik er lett å se for en politimann. Jeg kan se både kriminelle og politispanere på 300 meters avstand. Det kan jeg i dag også, sier Nielsen.

— Var du ikke redd for å bli tatt?

  • Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt.

Eks-politimannen regner stoffkjøpet av gambieren sent i 2002 som begynnelsen på slutten av politikarrieren.

  • Livet mitt begynte å gå i nedoverbakke. Det ble mer og mer festing, men jeg var aldri ruset på jobb, sier han.
  • Hvordan ble jobben din påvirket?
  • Jeg tror ikke det var noen som merket noe. Jeg ble vaktleder med tittelen politiførstebetjent under Nokas-rettssaken, noe som ikke hadde skjedd om noen hadde ment jeg ikke kunne gjøre en god jobb, sier Nielsen.

Bitter på politiet

I dag innrømmer han at han er bitter på politiet, spesielt politiet i Bergen. Han nevner episoder der han mener de er spesielt ute etter ham, mye på grunn av hans bakgrunn som politimann. Han mener også de er redde for at han skal bidra med sin politikunnskap ovefor kriminelle miljøer.

  • Jeg har anmeldt saker som har blitt henlagt uten noe etterforskning, sier Nielsen.

Han kunne aldri tenke seg å være politimann igjen.

— Mange politifolk har for lite innsikt i hvordan mennesker er. Man kan ikke være politimann om det eneste målet er å fange flest mulig kjeltringer. For å stoppe kriminalitet må man også være glad i folk, sier Nielsen.

Han vil likevel presisere at grunnen til at han har havnet der han har havet, er ham selv.

  • Det er mine valg som gjør at jeg er der jeg er i dag, og det må jeg ta ansvar for sier Nielsen.

Opptre med verdighet

Han har sonet to dommer for narkotika siden han sluttet i politiet. Han kom også inn på Handelshøyskolen, men ga seg etter ett halvt år. Han følte ikke at han passet inn blant 15 år yngre studenter.

Han har dratt opp ermene på genseren og flere tatoveringer er blitt synlige. På venstre armen har han en tatovering på latin: Opptre alltid med verdighet.

  • Hva betyr dette for deg?
  • Det var den første tatoveringen jeg tok etter at jeg hadde sonet straffen min i Ålesund Fengsel. For meg handler det om å ikke vise svakhet når jeg blir pågrepet. Selv om jeg ligger og griner på cellen når jeg er for meg selv, så vil jeg ikke vise det når politiet kommer, sier han.
  • Hva tenker du om fremtiden?
  • Det er nødt å komme en forandring. Jeg blir ikke 50 dersom jeg lever slik jeg gjør i dag, sier Nielsen.