I januar 2001 anmeldte kvinnen sin tidligere samboer til SEFO, politiets særskilte etterforskningsorgan. Årsaken var at politibetjenten hadde kontaktet Bilhuset Kråkenes og spurt ut ansatte om hennes leiebil.

SEFO mente at politimannen hadde misbrukt sin stilling, men valgte i utgangspunktet å reagere med påtaleunnlatelse fordi saken ble ansett som lite graverende.

Politimannen ba så selv om at saken ble fremmet for retten, fordi han mener å være uskyldig.

— Det å sjekke registreringsnumre på biler er en del av jobben min, sa 48-åringen da han forklarte seg i retten.

Politimannen fortalte at han først ikke visste at det var eks-kjærestens leiebil det dreide seg om. Da han forsto sammenhengen spurte han om leieprisen. Årsaken var at han hadde mistanke om at kvinnen fortsatt utga seg for å være samboerens hans for å oppnå billigere leiepris.

Tingrettens dom slår fast at mannen er skyldig, men retten utsetter straffeutmålingen. Det betyr at mannen slipper mannen straffereaksjon så lenge han ikke forbryter seg på nytt de neste to årene.

— Hvorfor skal politimannen slippe straff hvis han har brutt loven?

— Det viktigste i denne saken var å få konstatert at tiltalte er skyldig i et lovbrudd. Med tanke på at saken opprinnelig endte med påtaleunnlatelse, følte jeg at rettferdigheten tilsa straffeutsettelse fremfor en bot, sier førstestatsadvokat Walter Wangberg som var aktor i saken.