KARI PEDERSEN

TRUDE HAUG

TOVE GRØNNER

I morgen vil flertallet i bystyret vedta å ta budsjettansvaret fra bydelsstyrene og overføre det til byens sentrale politikere.

Bydelsreformen, som trådte i kraft 1. januar 2000, står ribbet tilbake. I stedet for å styre 85 prosent av kommunens driftsbudsjett, skal bydelspolitikerne heretter få uttale seg i plansaker og dele ut midler til lokale lag og foreninger.

Rykende uenig

Bydelspolitikere flest er rykende uenig med omleggingen, viser en rundspørring BT har foretatt.

Av 55 bydelspolitikere i seks ulike bydeler er det bare 10 representanter som støtter denne løsningen. 16 av 55 mener hele bydelsorganiseringen bør avvikles og erstattes med driftsstyrer for hvert enkelt sykehjem, skole og barnehage.

25 av de 55 ønsker å holde på dagens ordning, mens resten er uenig med alle de alternativene for bydelspolitikken som byrådet har foreslått.

40 av 55 på vei ut

Av 55 bydelspolitikere er det bare 15 som er klar for nye fire år i bydelspolitikken. De øvrige har fått nok av bydelspolitikken eller er i tvil om de ønsker en ny periode.

I gjennomsnitt er det ca. 60 prosent av norske kommunepolitikere som takker nei til gjenvalg. I bydelspolitikken i Bergen er andelen over 70 prosent.

En viktig årsak til mannefallet er omorganiseringen som Ap, Høyre og KrF er blitt enige om. 18 av de 40 som er på vei ut av bydelspolitikken, ville fortsatt dersom dagens bydelsordning ble videreført.

Særlig Arbeiderpartiet er på kollisjonskurs med egne bydelspolitikere. Av de Ap-folkene som BT har intervjuet, er det ingen som mener det er riktig å ta budsjettansvaret for bydelene. Samtlige Ap-folk i BTs kartlegging vil holde på dagens bydelsordning.

Viljen til å gi fra seg budsjettansvaret er størst i Høyre. Bare to av ti Høyre-representanter vil holde på dagens ordning. De øvrige vil enten sentralisere budsjettansvaret eller avvikle hele bydelsorganiseringen.