— Vi er skuffet og litt sure for at vi er møtt med så negative holdninger i Bergen kommune, sier Dag Skansen, gruppeleder i Høyre i Bergen.

Han var en av dem som tok initiativ til næringslivets arbeidsgruppe «Bergen brenner» under ledelse av Bergen Næringsråd.

Det skjedde etter brannen i sjøbodene i Skuteviken i 2008. Den gangen drev han rådgivningsselskapet Skansen Consult, som spesialiserte seg i brannsikkerhet og -teknikk.

Først tirsdag denne uken fikk han rapporten han har ventet på i fem år. Gruppen har etterlyst den tidligere, men Lærdal-brannen gjorde at spørsmålet ble reist på nytt. Da viste det seg at rapporten var klar sommeren 2011.

Byens politikere har ikke vært informert.

— Som gruppeleder i Høyre håper jeg ikke det er vanlig at man lager rapporter uten å meddele byens ledelse om det, sier Skansen.

Ble lovet rapporten

I 2008 gikk offentlige etater sammen om et samarbeidsprosjekt de kalte Sikringsprosjektet for å se på hvordan trehusbebyggelsen kunne vernes. Aktørene var mange, blant andre Bergen kommune, Miljøverndepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Riksantikvaren.

Næringslivet, som allerede hadde kommet med ulike forslag i «Bergen brenner», ønsket også å være med, men ble ikke invitert. I et møte lovet imidlertid daværende byrådsleder Monica Mæland at de skulle få tilsendt rapporten så fort den var ferdig. Kommunaldirektør Robert Rastad var på møtet og bekrefter at løftet ble gitt.

— Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor ikke dette skjedde, og jeg beklager at det ikke har skjedd, sier Rastad.

Han har visst om rapporten, men ikke sett den før denne uken. Rastad understreker at de som jobbet med rapporten har tatt den med videre i arbeidet sitt.

— Men den burde vært løftet på politisk nivå, så den ble kjent for et bredere publikum, sier han.

Politisk sak

Nå har byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen bedt ham om å forberede en sak til byrådet om hva som er gjort for å brannsikre Bergen. Hun ble gjort kjent med rapporten mandag denne uken. Hun sier at så vidt hun vet, var det aldri planen at rapporten skulle behandles politisk.

— Men brannsikring er alltid et aktuelt tema, og det gjøres mye godt arbeid knyttet til dette i Bergen. Derfor mener jeg en politisk sak, der også denne rapporten er en del av saksfremlegget, er et godt grunnlag for en diskusjon videre, sier byrådslederen.

Skansen er glad for dette.

— Rapporten viste seg å være like ukjent for byrådsleder som for bransjeaktørene. Vi vil følge opp saken slik at vi kan sørge for at det brannforebyggende arbeidet er så godt som mulig, sier han.

Fikk ikke beskjed

Byantikvar Johanne E. Gillow var prosjektleder. Hun forteller at det aldri ble sagt at rapporten skulle til politisk behandling. Hun benekter at rapporten bare er lagt i skuffen.

— Mye ble gjort allerede underveis i prosjektet. Hos byantikvaren har vi jobbet med en registrering av kulturminneverdiene i tett trehusbebyggelse, og vi lærte mye i selve prosessen, sier Gillow.

Noen tiltak gjennomført

Byggesakssjef Petter Wiberg i kommunen satt i styringsgruppen. Han husker rapporten, som munnet ut i en liste med tiltak.

— En del av disse tiltakene er etter det jeg vet blitt gjennomført. Blant annet det som var på vårt område, som handlet om å lage hensynssoner i reguleringsplaner.

Tankene til «Bergen brenner» var at man også kunne gjøre ting lokalt, som å sette opp slangeposter i uteområder, eller sette opp overrisling eller sprinkleranlegg.

- Disse tiltakene er ikke gjort?

- De er ikke gjort nei. Det er en utfordring fordi huseierne har ansvar for sine eiendommer. Spørsmålet er om det offentlige har midler til å dekke dette selv. Når det gjelder sprinkling, så er det noen som mener det ikke har noe for seg, men det er en faglig diskusjon.