— Tallene stemmer med de beregninger vi har gjort, bekrefter direktør Eva Lian i Kommunenes Sentralforbund overfor Bergens Tidende.

Hun er redd kuttene vil påføre landet en systemkrise. Før valget sa samtlige politikere at de ville satse på skolen. Nå skjer det stikk motsatte. Politikerne sørger ikke selv for at det de har lovet, gjennomføres. Aldri tidligere har det vært foreslått så store kutt i skolebudsjettene.

Konsekvensene kan bli at rundt 2500 lærere mister jobben i skolen neste år. 150 skoler på landsplan trues av nedlegging i høst. I tillegg må skoler over hele landet belage seg på store kutt i rammetimetallet. Det betyr at det blir mindre penger til klasser som trenger ekstrahjelp eller bør deles. Budsjettforliket før helgen vil ikke i særlig grad avhjelpe situasjonen.

220 mill. kr i Hordaland

I alt 220 millioner kroner har rådmennene i Hordalands kommuner og fylkesrådmannen foreslått å kutte i skolebudsjettene neste år. Hordaland har 10 prosent av innbyggerne. Det er dermed sannsynlig at rådmenn i landet som helhet vil kutte ti ganger så mye, 2200 millioner eller 2,2 milliarder kroner.

— Lærerne er ekstra bekymret for at ekstrahjelpen til elevene forsvinner. Skolene får mindre og mindre mulighet til å sette inn tiltak når elever har problemer, sier Ingunn Alver, leder i Utdanningsforbundet Hordaland.

Det er Utdanningsforbundet via sine lokallag i Hordaland som har innhentet informasjon om hva som er foreslått kuttet i hver enkelt kommune. - Vi har summert tallene til 220 millioner kroner. Da er også Bergens forslag om å spare 108 millioner kroner i skolen og fylkesrådmannens forslag om kutt på 55 mill. kr. tatt med.

Kutt i kommunene

Her er forslagene om kutt i skolen i 2003 (tall i millioner kroner):

Askøy 9, Austevoll 0,5, Austrheim 0,6, Bergen 108, Eidfjord moderate kutt, Etne små endringer, Fedje 0,7, Fitjar 1,4, Fjell kutter ikke, Fusa 1,6, Granvin små kutt, Jondal små kutt, Kvam 15, Kvinnherad 3,5, Lindås ikke avklart, Masfjorden 1,3, Meland 1, Modalen moderate kutt, Odda 2, Os 0,8, Osterøy 15, Radøy lite, Stord avventer, Sund 2,3, Sveio 1,5, Tysnes få kutt, Ullensvang 1,5, Ulvik 0,1, Vaksdal uavklart, Voss 4,5 mill.kr. Øygarden ikke avklart. I tillegg har fylkesrådmannen forslått å kutte 55 mill. kr. i de videregående skoler.

— Foreldre i Bergen har lært at de må si fra når kuttene rammer barna i så stor grad. Vi opplever at lokalpolitikerne har lyttet og anstrengt seg for å unngå skolenedleggelse og for alvorlige kutt i skolen, sier Arne Stadheim, leder i Fana FAU.

Bergen får 20 mill. kr. mer i statsbudsjettet, men det er langt fra nok til å hindre kutt i skolen. Stadheim mener landets sentrale politikere i fremtiden bør være nøyere med å følge opp det de har lovet.

Hjørnesteiner

— Samfunnsøkonomisk tror jeg ikke vårt land sparer på å kutte i skolen. De små skolene står for viktige verdier. Når de trues opplever vi ikke bare et foreldreopprør, men også et grendeopprør. Skolene er bygdenes hjørnesteiner, påpeker Sigrun Løkken, leder i FAU ved Fykse skole i Kvam, en av skolene som er foreslått nedlagt i år.

— Tar vi med helse, sosiale tjenester og eldreomsorg, har kommunene seks milliarder kroner for lite til å dekke dagens behov, påpeker direktør Eva Lian i Kommunenes Sentralforbund. Hun registrerer en følelse av avmakt hos lokale politikere som hun opplever dramatisk. Politikerne opplever store problem ved å skulle kutte i det som betyr mest for dem. Flere rapporter om kommuneøkonomien viser at staten i noen sammenhenger hindrer kommunene i å drive effektivt i stedet for å bidra til det.