— Det finnes langt flere utenlandske prostituerte i Oslo enn her - om det i det hele tatt finnes noen, sa daværende politimester Vidar Refvik til BT i september 2004 kort tid før han forlot Bergen til fordel for Politidirektoratet i Oslo.

Uttalelsen sto i grell kontrast til resultatet av en kartlegging BT hadde gjennomført gjennom flere måneder. Avisen dokumenterte i flere artikler at sex-markedet i Bergen var i sterk vekst, og at stadig flere utenlandske prostituerte tilbød sine tjenester her.

Med andre ord: Trafficking og menneskehandel eksisterte. Også i Bergen.

Høsten 2004 omorganiserte politiet arbeidet. Ansvaret for å etterforske hallikvirksomhet ble flyttet fra vold- og sedelighetsseksjonen til spesialseksjonen. Det er denne avdelingen som jobber med organisert kriminalitet.

Politiet innså at moderne hallikvirksomhet ikke lenger består av en enslig hallik med fett hår og glorete klær. Nå er det ofte utenlandske grupper som organiserer rekruttering og transport av kvinner til Norge. Som leier lokaler og kontrollerer pengestrømmer fra norske horekunder.

Siden Refviks omstridte uttalelse i 2004, har spesialseksjonen rullet opp tre store saker:

    1. januar 2005 aksjonerte politiet mot tre bordell. 10 måneder senere var fem personer fra Estland dømt for hallikvirksomhet i en organisert gruppe.
    2. I løpet av en uke i oktober i år ble seks personer pågrepet. De fleste fra Romania. En ble siktet for hallikvirksomhet, resten for grov menneskehandel.
    3. I går ble totalt åtte personer pågrepet i Bergen, Oslo og Göteborg. I tillegg er en på rømmen. Flere skal være siktet for menneskehandel.

    Inntil disse sakene ble rullet opp, hadde ikke politiet under Refviks ledelse hatt håndjern på en eneste hallik.

    Hva er grunnen til denne forvandlingen? En hovedårsak er at politiet har skjøvet prostitusjon og hallikvirksomhet mye høyere på prioriteringslisten.

    En annen grunn er at politiet har tatt i bruk moderne etterforskningsmetoder: Et ofte avgjørende virkemiddel for politiet i slike saker er kommunikasjonskontroll. Som regel telefonavlytting. Årsaken er at prostituerte ofte holder kjeft om det de vet. De er redd for hva bakmennene kan gjøre. Mange prostituerte har også en dyp mistro til politiet.

    For at politiet skal få rettens velsignelse til å bruke kommunikasjonskontroll, må forbrytelsen personene siktes for ha en strafferamme på minst 10 år. «Vanlig» hallikvirksomhet og menneskehandel holder ikke, det gir maksimalt fem år.

    Men lovverket gir en åpning: Kan politiet i tillegg til hallikvirksomhet eller menneskehandel hekte på at handlingene skal ha skjedd som del av en organisert kriminell gruppe (straffelovens § 60a), dobles strafferammen til 10 år. Denne ble brukt i ester-saken og i forbindelse med gårsdagens aksjon.

    De har enda en mulighet: Kan politiet sannsynliggjøre at menneskehandelen er grov (§ 224, 4. ledd), øker rammen fra fem til 10 år.

    At fristelsen for å strekke siktelser og tiltaler etter håret må være stor for å nå 10 år, har norsk politi fått kritikk for fra forsvarerhold flere ganger.

    Men dette legger neppe en demper på gleden blant dem som er opptatt av prostituertes utsatte posisjon. De føler at bergenspolitiet endelig tar de alvorlig.

    Kanskje det er derfor prostituerte har valgt å fortelle politiet om kyniske bakmenn i to saker på kort tid?