Helse Bergen ønsker å starte en forsøksordning med utdeling av heroin eller andre opiater for å behandle de mest belastede rusavhengige.

«Vi må ha mot til å ta konsekvensene av ny kunnskap», skrev direktør Ola Jøsendal ved avdeling for rusmedisin i en kronikk i BT i forrige måned. Nå gir ledelsen i politiet sin fulle tilslutning til forslaget om heroinbehandling.

— Vi er veldig enige i vurderingene som ligger bak konklusjonen fra Jøsendal og hans fagmiljø. Vi tror at det han foreslår kan være et godt element i behandlingen av de tyngste rusavhengige, sier politiinspektør Olav Valland, leder for Bergen sentrum politistasjon.

Han understreker at det er et brukerrom politiet går inn for, altså at brukerne får utdelt heroin eller andre opiater i behandlingsøyemed, under oppsyn av helsepersonell.

— Dette er noe helt annet enn et sprøyterom, der brukerne injiserer ulovlig ervervet narkotika, sier Valland.

- Ny kunnskap

Helseminister Bent Høie (H) har tidligere avvist forslaget om heroinbehandling i Helse Bergen.

— Ut fra de erfaringene andre land har hatt, vil ikke dette bli en del av norsk helsevesen, sa han til BT i desember.

Ifølge Jøsendal har det imidlertid kommet helt ny og avgjørende kunnskap på feltet i siste halvdel av 2013, noe som har ført til at Helse Bergen nå søker om å få sette i gang en forsøksordning.

- Bedre liv

Valland mener heroinbehandling både kan redusere kriminaliteten, og gi brukerne et bedre liv.

— De rusavhengige som får slik behandling, kan få en mer regulert og ordnet tilværelse, og et mer verdig liv. I tillegg kan dette bidra til å redusere kriminaliteten, noe som er politiets hovedoppgave. En slik ordning kan føre til at markedet for å tilby denne gruppen ulovlige stoffer langt på vei faller bort, sier Valland.

Hvilken gruppe som skal få et slikt tilbud, og hvordan det skal organiseres, overlater han til fagmiljøet å avgjøre.

— Selv om dette kan være et kontroversielt standpunkt, så mener vi at ordningen kan være et effektivt hjelpemiddel. Det reiser selvsagt noen kriminalpolitiske spørsmål, men dem må politikerne avgjøre, sier Valland.

- Parkeres på sidelinjen

Politiadvokat Helge Vigerust er derimot kritisk til forslaget. Han har lang erfaring med rusavhengige gjengangerkriminelle.

— Et stort antall av mine saker dreier seg om personer som får metadon eller Subutex, uten at det legger noen demper på deres kriminelle aktivitet. Å gi mer rusmidler til rusavhengige er ikke veien å gå. Jeg tror ikke det er mulig å påvise at kriminaliteten reduseres ved å gi rusmidler til rusavhengige, sier Vigerust.

Han er enig i at rusmidler i behandling kan være mindre farlige for brukeren, fordi stoffene er renere.

— Noen annen positiv effekt kan jeg ikke se. I dag skriver mange leger ut store mengder sterke medikamenter til personer som bruker ulovlige rusmidler i tillegg. Vi har også personer som får metadon og Subutex, uten at de er registrert som brukere av opiater, sier Vigerust.

— Det vil være sterkt uheldig å gi heroin til personer som allerede har et omfattende blandingsmisbruk. Det betyr også at man parkerer en person på sidelinjen av samfunnet, uten noen mulighet for at vedkommende kan reintegreres, sier han.