— Enkelte kriminelle får for stor tillit, mener politiet.

— Det er egentlig for galt at slike vanekriminelle stadig får tillit av fengselet, sier politiadvokat Helge Vigerust.

I går gikk han nok en gang i retten med den 30 år gamle mannen, en av politiets såkalte A-gjengangere, med krav om varetektsfengsling. Grunnlaget denne gangen var tyverier, besittelse av narkotiske tabletter - samt to tilfeller i vår der han ikke kom tilbake til fengselet etter permisjon.

Nesten ett år igjen 30-åringen har siden slutten av 2006 sonet en dom på over tre år, blant annet for ran av sin funksjonshemmede mor. En del av ranshandlingen var at han slo moren hardt i hodet med en stekepanne, slik at hun fikk kutt i hodet, hjernerystelse og omfattende blodtap.

10. juli i år ble mannen prøveløslatt, med nesten ett år igjen å sone av ransdommen.

— Overfor fengselet har vi anbefalt at denne mannen må sone full tid. Men dessverre har vi i dag ingen mulighet til å klage på løslatelsesvedtak fra Kriminalomsorgen. Der er de suverene, sier Vigerust - og beklager at det er slik.

Politiadvokaten ønsker seg en virkelighet der politi og påtalemakt har reell innflytelse på hvilke fanger som får prøveløslatelse.

— Vi vet hvem som erfaringsmessig kommer til å gjøre ny kriminalitet, og hvem som ikke har evne eller vilje til rehabilitering, sier Vigerust.

Han mener det burde tale mot prøveløslatelse av 30-åringen at han to ganger siden ransdommen i 2006 har gjort ny kriminalitet under permisjoner fra fengselet. Det dreier seg blant annet om vold, tyverier, skadeverk og brudd på besøksforbud overfor moren.

Den nå 30 år gamle mannen har også tidligere gjort ny kriminalitet i prøvetiden etter en dom.

- Bør være restriktive Gunnar Fløystad er leder for påtalejuristene i Hordaland politidistrikt. Han er enig i at det bør være streng praksis for prøveløslatelse av gjengangerkriminelle.

— Her bør Kriminalomsorgen være restriktive. Det er politiet som må ta hånd om gjengangere som gang på gang begår straffbare forhold rett etter at de kommer ut, sier Fløystad.

Han mener det er nødvendig å trekke opp grensene på nytt, hvis det er slik at prøveløslatte ofte begår ny kriminalitet.

— En for liberal praksis kan være kriminalitetsdrivende. Hvis man prøveløslater i saker der det er ganske sannsynlig at det vil bli begått ny kriminalitet, er man etter mine begrep over grensen, sier påtalesjefen.

Fløystad er likevel ikke enig i at politiet skal få formell adgang til å klage på løslatelsesvedtak fra Kriminalomsorgen. Han mener politiet og Kriminalomsorgen må ha gjensidig tillit til hverandres vurderinger.

— Men kanskje kunne vi blitt mer hørt i enkelte saker. Hvis vi for eksempel anbefaler at en straffedømt skal sone hele dommen, bør det tillegges stor vekt, sier Fløystad.

— Ikke opp til politiet Fredrik Verling er forsvarer for 30-åringen som gjentatte ganger har begått lovbrudd ute på prøve. Han mener politiet ikke skal få bestemme hvem som skal prøveløslates og ikke.

— Vigerust har jo sin profesjon; å være påtalemakt. Det er kriminalomsorgen som skal gjøre vurderinger av hvordan domfelte kan tilpasse seg samfunnet utenfor. Jeg tror ikke politiet skal ha noe å gjøre med vurderinger av hvem som skal få prøveløslatelse, sier Verling.

— Synes du det var riktig å gi klienten din prøveløslatelse, til tross for to lovbrudd?

— Det er nokså bagatellmessige saker det gjelder. Det jeg synes er synd i akkurat dette tilfellet, er at det skulle være et opplegg klart til ham da han kom ut. Men han ble sluppet ut tidligere, før dette ble klart. Der hadde kriminalomsorgen anledning til å hjelpe. De kunne holdt ham lenger inne, men det var visst ikke kapasitet, sier Verling.

MER KONTROLL: Politiadvokat Helge Vigerust tar til orde for at politiet må få mer kontroll over hvilke soningsfanger som får prøveløslatelseArkivfoto: Vegar Valde