• Så lenge det må utøves fysisk makt er politiet de eneste som har myndighet til å gripe inn, sier sjeflege Åsa Bjørndal ved Sandviken sykehus.

Hun har stor forståelse for at politiet opplever maktesløshet i slike situasjoner.

— Selvfølgelig kan det være situasjoner som politiet synes er vanskelige. Det er krevende for dem å utøve fysisk makt. Men jeg kan vanskelig se en annen håndtering av dette enn at politiet har ansvaret, sier Bjørndal.

Det hender sykehuset rekvirerer politi til å hente inn pasienter som er under tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon og som er blitt dårlige. Men sykehuset har ikke for vane å assistere politiet i slike situasjoner.

— Dersom vi skulle være til stede sammen med politiet når det utøves makt i pasientens hjem, ville vi bli vi en del av denne maktutøvelsen, og det har også pasientorganisasjonene vært opptatt av ikke skal skje.

Bjørndal er enig med Anderssen i at lovverket måtte endres dersom annet personell skal overta politiets oppgave, men tror ikke det vil være riktig. Hun ser at tvangsinnlegging ved politiets hjelp kan bli en traumatisk opplevelse for pasienten.

— Det er ikke vanskelig å forstå at det innebærer en betydelig påkjenning eller belastning. Men slik hendelser er på godt og vondt en konsekvens av at vi har den holdning at flest mulig psykiatriske pasienter skal være utenfor sykehuset. Da må det bli tvangsinnleggelser og konfrontasjoner med blant annet politiet, når pasienter får tilbakefall.