— Problemene skaper veldig stor frustrasjon blant våre ansatte, og gjør at vi ikke klarer å gi publikum den servicen de forventer, sier politimester Geir Gudmundsen i Hordaland politidistrikt.

På landsbasis har politiets IKT-investeringer økt fra 180 millioner i 2010, til 250 millioner i fjor og 450 millioner i år. Men resultatene lar vente på seg.

Over hele landet meldes det om alvorlige feil i politiets ulike datasystemer. Problemene rammer både etterforskningen av alvorlige straffesaker, og publikum som skal anmelde forbrytelser eller skaffe seg nytt pass.

— Summen av alle problemene er en kjempeutfordring for oss, sier Gudmundsen.

Store forsinkelser

Nå roper Hordaland politidistrikt varsku i et brev til Politidirektoratet:

Politijurister får ikke forberedt seg skikkelig til rettssaker fordi de ikke kommer seg på internett.

Ved én anledning måtte etterforskere, politijurister og tolker utsette et avhør i flere timer fordi det var umulig å logge seg på saksbehandlingssystemet.

Ansatte som arbeider med utlendingssaker, får ikke tilgang til såkalte biometri-opplysninger (f.eks. fingeravtrykk) som er lagret i databasen. Det gir lengre saksbehandlingstid.

Kunder som har ventet i flere timer på å få pass, er blitt avvist fordi datasystemet er for ustabilt.

Hittil har vi ikke fått så mye som et tastatur igjen for pengene

Administrasjonssjef Kåre Johansson i Rogaland politidistrikt

Påtaleleder Gunnar Fløystad har varslet domstolene og Statsadvokatene om at de ikke kan forvente at politiets arbeidsverktøy virker slik de skal.

Ett av problemene er at systemet ikke klarer å håndtere lyd og video, for eksempel overvåkingsbilder, databeslag eller opptak av avhør.

— Det er ingen tvil om at problemene går ut over kvaliteten og effektiviteten i etterforskningen av straffesaker, sier Fløystad.

Full utskiftning

Politi-Norge står midt oppe i en fullstendig utskiftning av IKT-plattform, som i teorien skal føre til at alle de ulike datasystemene fungerer sammen.

Hordaland er ett av distriktene som har innført den nye plattformen. Det har ikke løst problemene.

— Nå i innkjøringsfasen har ting blitt verre, sier politimester Gudmundsen.I Rogaland politidistrikt ser de med gru på hva de har i vente.

— Det gamle systemet vi opererer med, skaper stor frustrasjon blant de ansatte. Vi er blitt lovet at alt skal bli bedre når vi kommer over på den nye plattformen. Men så hører vi fra Hordaland at ting blir jo ikke bedre. Det er til å få grå hår av, sier administrasjonssjef Kåre Johansson i Rogaland politidistrikt.

Han peker på at politidistriktet blir trukket 5–6 millioner kroner i året fra driftsbudsjettet for å investere i IKT.

— Vi aksepterer at dette er et spleiselag, men da må noen ta ansvar og sørge for at ting faktisk fungerer. Hittil har vi ikke fått så mye som et tastatur igjen for pengene, sier Johansson.

- Er bekymret

Også Sør-Trøndelag politidistrikt går over til ny plattform til høsten.

— Vi har hørt om erfaringene i Hordaland, og vi er bekymret. Vi har jobbet i flere måneder med å forberede oss på overgangen, sier seksjonsleder Nina Brobakke.

Hun forteller om stadige driftsavbrudd og treghet i systemene.

— Vi har en fryktelig gammel infrastruktur, med servere som ikke er mulig å vedlikeholde fordi de har gått ut av produksjon for lenge siden. Enkelte av systemene er fra slutten av 1970-tallet, og det er veldig komplisert å få dem til å fungere sammen med nye løsninger, sier hun.

Også i Oslo går datamaskinene i stå.

"Oslo politidistrikt har samme utfordringer med de ulike systemene som andre politidistrikt har", skriver pressesjef Unni Grøndal i en e-post.

Riksrevisjonen kom tidligere i år med knallhard kritikk av mangelfull styring av IKT-investeringer i justissektoren. Av de 28 millionene Politidirektoratet brukte på IKT fra 2009 til 2011, gikk 95 prosent til eksterne konsulenter.

"Når en så stor del av midlene går til konsulenter, kan det stilles spørsmål ved om Justisdepartementet, Politidirektoratet og Politiets data- og materielltjeneste har tilstrekkelig styring med utviklingen av IKT-prosjekter", heter det i Riksrevisjonens rapport.