— Vi destruerer alt som er av pc-er og mobiltelefoner når vi ikke er i stand til å finne tilbake til eieren. Årsaken er at vi ikke vil selge gjenstander som kan inneholde privat informasjon, sier politiførstebetjent Dagfinn Stokken, ansvarlig for beslag ved tyveri- og brannavsnittet ved sentrum politistasjon.

Når en kriminalsak er avsluttet står politiet svært ofte tilbake med gjenstander de aldri finner eieren til.

Noen av disse tingene videreføres til hittegodskontoret, som selger dem på auksjon. De øvrige tingene blir ødelagt og kastet.

— Vi har ikke noe register over hvor mange gjenstander som blir kastet eller hvor store verdier det er snakk om. Men det er mye. Denne uken har vi for eksempel ødelagt tre pc-er. I snitt er det kanskje en pc i uken, og det er hundrevis av mobiltelefoner i året, sier Stokken.

— Vi snakker altså om at politiet destruerer verdisaker for millioner av kroner årlig?

— Ja, ja, ja. På landsbasis er det snakk om mange millioner. Det er det ikke tvil om, sier Stokken, som bare har oversikt over Bergen sentrum.

Knuses på bilverkstedet

Selve knusingen skjer på politiets bilverksted. Gjenstandene smadres, skvises sammen, og sendes så til avfallsdeponiet i Rådal.

— Mobiltelefonene gir jeg selv et kakk med en hammer slik at de ikke skal være til fristelse for noen, sier Stokken, og viser frem en eske med et tjuetalls knuste telefoner.

Han følger oss inn på lageret der de beslaglagte gjenstandene ligger på vent. Dette er ting som fortsatt er å regne som bevis i ulike saker. Derfor får vi ikke fotografere på lageret.

Nyttige ting ligger på rad og rekke, alt med hver sitt nummer. En motorsag, en hekksaks, flere kniver, et par flasker med ukjent innhold, ryggsekker, bærbare pc-er, bilstereoer og overraskende mye verktøy. Kubeinet er en gjenganger på omtrent hver eneste hylle.

— Ja, det er som i Donald mye brekkjern som blir brukt fremdeles, ler Stokken.

— Hvordan er det å kaste så mange brukbare, dyre ting?

— Det er bare noe vi må gjøre. Vi kan ikke føle så mye omkring det, sier Stokken.

Et spørsmål om ressurser

— Men når det gjelder pc-er og mobiltelefoner, er det ikke mulig å slette all informasjon og selge dem videre?

— Dette er ikke mitt fagfelt, men vi kan ikke ta sjansen på at noen skal klare å hente frem igjen gamle opplysninger, sier Stokken.

— Dessuten er det vel også et spørsmål om ressurser. Hvem skal gjøre jobben med å slette all informasjon? spør han.

Retningslinjene er klare når det gjelder pc-er og mobiltelefoner, men for alle andre gjenstander er det et skjønnsspørsmål.

— Hvis vi har en enkeltstående flott tv, så går den til hittegodskontoret for salg. Men hvis vi får inn et parti med 30 flatskjermer blir det mer et etisk spørsmål. Vi skal ikke være konkurrenter til dem som prøver å drive forretning. Politiet bør heller ikke være en omsetter av tyvegods til en billig penge, sier Stokken.

Det var årsaken til at politiet kastet en kartong med elektroniske spill i fjor. I tillegg kaster de store mengder klær.

— Det som er helt nytt med merkelapper og gjerne innpakning sender vi til hittegods, alle andre plagg kaster vi, sier Stokken.

Tilbake til tyven

I flere saker må opplagt tyvegods leveres tilbake til tyven.

— Noen saker blir for eksempel henlagt av ulike årsaker, og enkelte tyver er så frekke at de ber om å få varene tilbake. Og det må de bare få hvis vi ikke har nok bevis til å få dem dømt, forklarer Stokken.

Det vanlige er imidlertid at de sier de har funnet det de blir pågrepet med. I disse tilfellene blir det ofte problemer med å finne den rettmessige eieren.

I Oslo er det stort sett samme retningslinjer som i Hordaland på hva som skal skje med beslaglagte gjenstander uten kjent eier.

— Alt av pc-er og mobiltelefoner destrueres fullstendig av sikkerhetsmessige hensyn. Vi må være 110 prosent sikre på at ingen får tak i gammel informasjon. Ellers bruker vi sunt folkevett. Mange ting går videre til hittegodskontoret som selger det på auksjon, sier Geir Mjåset, seksjonssjef i administrasjonsavdelingen i Oslo politidistrikt.

EIRIK BREKKE