• Vår etterforskningen av forsikringsbedrageri er god, sier politimester Ragnar Auglend. Han avviser at altfor mange saker blir henlagt etter dårlig politiarbeid.

— Vi stusser over kritikken fra forsikringsbransjen mot antall henlagte saker. Dette er saker vi prioriterer. Vi tror andelen henleggelser ligger der den bør ligge, sier Auglend.

Nå har Hordaland politidistrikt gått gjennom samtlige henlagte forsikringsbedragerisaker siden 2001.

40 prosent henlagt

Bakgrunnen for gjennomgangen er et oppslag i BT for nesten to uker siden om forsikringsbransjens misnøye med og frustrasjon over norsk politi. Ifølge en rapport fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) henla politiet nesten halvparten av alle forsikringsbedragerisaker mellom 2001 og 2004.

Av politidistriktene med hovedkontor i de største byene hadde Hordaland størst andel henlagte saker, ifølge FNH.

Her er politiets egne vurderinger av 31 henlagte saker:

  • Forsikringsbransjen påklaget fem av henleggelsene til statsadvokat. Politiet fikk imidlertid støtte i alle sakene.
  • Seks av henleggelsene ble gjort av stats- eller riksadvokat som førsteinstans, ikke av politiet. (I saker med strafferamme over seks år, gir politiets påtaleenhet bare en innstilling.)
  • 40 prosent av sakene ble henlagt, ikke halvparten, slik det fremgikk av FNHs rapport. Årsak: 12 saker fra 2004 ble først ferdig etterforsket i år, og kom ikke med i rapporten. Alle endte med påtale, ingen henlagt.
  • Det siste halvannet året, som ikke er omfattet av FNHs undersøkelse, er andelen henleggelser enda lavere.
  • Både saksbehandlingstid samt kvaliteten på etterforskningen og de juridiske vurderingene var gjennomgående bra.

- Ikke vanntett

Ifølge forsikringsbransjens egne etterforskere, leverer de fra seg mer eller mindre vanntett dokumentasjon på skyld. Politiet er ikke helt enig.

— Den varierer fra gode, solide utredninger til løse antakelser, sier Auglend.

«Løse antakelser» dreier seg ofte om såkalt nøkkelstjålne biler, ifølge politiet. Det vil si biler med startsperre som angivelig blir stjålet med rett nøkkel.

— Ofte er det veldig vanskelig å bevise om nøkkelen er stjålet eller om eieren har gitt den til noen, sier Auglend.

— Ifølge forsikringsbransjen lar norsk politi være å ta en del opplagte etterforskningsskritt. Hva sier du til det?

— I enkeltstående tilfeller kunne det kanskje ha vært gjort mer. Men det er høyst uvisst om dette ville ført til en annen påtalemessig vurdering.

- Ulikt trøkk

— Ifølge politiinspektør Styrvold i Økokrim fører vekten på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent til at politiet prioriterer enkle saker foran kompliserte økonomisaker?

— Ikke treffende for vår del. Hva som gjelder for andre distrikt vet jeg ikke.

Auglend påpeker at i den perioden disse anmeldelsene ble levert inn skjedde det store endringer i Politi-Norge. Blant annet den omfattende politireformen.

— I slike situasjoner går det alltid mye ressurser til selve omorganiseringen. Jeg ser ikke bort fra at ikke alle politidistrikt greide å holde trøkken oppe hele tiden.