Halvveis i 2010 kan politiet skryte av stor økning i oppklarte saker. Men noe av bedringen kan skyldes triksing med statistikken, mener Riksadvokaten.

Da halvårstallene fra politiet kom i starten av juli, var både justisministeren og politidirektøren stolte. Oppklaringsprosenten var økt fra 34,9 i første halvår 2009 til 40,1 i år – det høyeste tallet på seks år.

Overivrig

Men Riksadvokaten heller nå malurt i politiets beger.

Han mener deler av bedringen skyldes at enkelte politidistrikt har gitt oppklaringsprosenten en ekstra dytt ved å dele narkotikasaker opp i overdrevent mange punkter. Slik kan en sak som nøkternt sett handler om ett forhold, for eksempel salg av narkotika, plutselig bli til tre-fire.

Førstestatsadvokat Harald Strand ved Riksadvokatembetet gir ett eksempel:

— En narkoman kan bli tatt med mindre mengder stoff. I noen politidistrikt ser vi at slike forhold nå registreres pinlig nitid i statistikken. Den arresterte kan få en siktelse som omfatter egne punkter for både kjøp, salg og oppbevaring, og har han brukt et halvt gram av stoffet selv – ja, så siktes han for det, også. Statistisk kan det bety at man får flere oppklaringer ut av det som egentlig burde være ett forhold, sier Strand.

— Hvorfor gjøres dette, mener du?

– Det er grunn til å tro at politiet enkelte steder i landet gjør det for å bedre statistikken og få en bedre oppklaringsprosent, sier Strand.

Saken fortsetter nedenfor boksen.

Sier stopp

Riksadvokaten ber nå om at landets statsadvokater og politimestre sørger for å få slutt på praksisen.

Strand understreker at finoppdelingen av narkotikasaker for så vidt er juridisk korrekt.

— Men i Norge er det tradisjon for kun å ta med det som er nødvendig for å få pådømt kjernen i saken. Man trenger ikke lete med lys og lykte for å henge på ethvert mulig straffbart forhold. Det er ingen vits å ha med tre underpunkter i en siktelse, hvis straffen blir den samme med bare ett punkt. Det betyr bare merarbeid for både påtalemakt og domstol, sier Strand.

Ifølge Strand har Riksadvokaten blitt klar over fenomenet dette året. Deretter har Riksadvokaten tatt temaet opp både i møter, rundskriv og brev.

-Vil du kalle det tallfusk?

— Jeg tror ikke jeg vil sette ord på det. Det vi påpeker er at dette er en registreringspraksis man må avstå fra. Politiet får holde seg til den måten å registrere narkotikasaker på som de har gjort tidligere.

Narkosaker er nasjonalt den nest største kategorien av forbrytelser, og har av natur høy oppklaringsprosent. Mange saker oppstår nemlig når politiet selv slår til mot narkomiljøer, og mistenkte tas mer eller mindre på fersken.

— Da får man fort en statistisk bonuseffekt ved å dele sakene opp i mange underpunkter, som så blir oppklart samtidig, sier Strand hos Riksadvokaten.

Taus om omfang

Strand vil ikke si hvor mange politidistrikt som har lagt om registreringspraksisen, og dermed på en enkel måte bedret sin oppklaringsprosent. Riksadvokaten har heller ikke gjort nærmere undersøkelser av fenomenet.

Samtidig innrømmer Strand at det mangler krystallklare retningslinjer.

— Men noen har lagt om til en registreringspraksis som vi synes ikke er faglig forankret. Derfor sender vi nå ut et styringssignal, sier Strand.

I Hordaland ble politiet nylig oppfordret av statsadvokaten til å skrive mer nøyaktige narkotikasiktelser i en del saker.

– Her handler det bare om at man ikke skal være så beskjeden når man først har gjort en pågripelse og fått de erkjennelser og innrømmelser man trenger for å skrive ut mer nøyaktige siktelser, sa førstestatsadvokat Walter Wangberg til BT.

— Det er ingen tvil om at politiet har økt aktiviteten mot narkotika. Men hvor mye av økningen som er reell, er ikke mulig å si. Noe av økningen skyldes nok mer nøyaktige måter å registrere saker på, sier Harald Strand.

Han understreker at det ikke bare er narkosaker som har bedring i politiets halvårstall.

— Vi er ikke i tvil om det har skjedd en generell bedring av oppklaringsprosenten. Men når noen forandrer litt på regnestykket, får vi ikke frem den helt riktige informasjonen om politiets evne til å oppklare kriminalitet.

Hva mener du om politiets praksis om å registrere flere underforhold? Diskuter saken nedenfor.