Mannen ble stoppet og ransaket på Korskirkeallmenningen i Bergen sentrum.

Vedkommende satt og rullet en røyk med hasj da politiet observerte mannen. Han ble tatt med 1,2 gram hasj og fikk 10.000 kroner i bot.

Tror det virker

— Dette har sammenheng med intensivert oppfølging av de åpne russcenene i Bergen, sier Jørn Solsvik. Han er politioverbetjent og leder for seksjon for bekjempelse av

organisert kriminalitet ved Bergen sentrum politistasjon.

— Tror du slike bøter vil ha en avskrekkende effekt på slitne rusmisbrukere?

— Ja. Jeg tror dette vil virke avskrekkende, sier han.

Vil aksjonere mot åpent misbruk

Politiet vil spesielt ha de mindre åpne russcenene i Bergen under oppsikt fremover.

— Dette er på ingen måte noe nytt, men vi har jo ekstra mannskaper ute nå i forbindelse med stengingen av Nygårdsparken, sier han.

Det er satt av 11 politifolk som skal arbeide mot åpent rusmisbruk i Bergens gater utover høsten.

- Vil dere opprettholde trykket mot de åpne russcenene fremover?

— Ja, sier Solsvik.

Høyere bøter på belastede steder

Også i Oslo er det blitt delt ut bøter i 10.000 kronersklassen. Dette skjer særlig i områder der politiet ønsker å intensivere kampen mot narkotikabruken.

Praksisen er imidlertid omstridt. Kristian Andenæs er leder ved institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Han er kritisk til både fremgangsmåten og størrelsen på bøtene.

UENIG: Arild Knutsen i Forening for human narkotikapolitikk mener bøtene er urimelig høye.
Magnus Knutsen Bjørke

- Politiet i Oslo har laget egne retningslinjer der det blir fastsatt et bøtenivå som er tre-fire ganger høyere i spesielt belastede gater enn det normale. Istedenfor 3000 kan det være 10.000-12.000 kroner.

— Dette er omgjort i domstolene i enkelte tilfeller. Generelt har politiet unnlatt å anke og fortsatt med praksisen, sa Andenæs til Osloby

En enkelt dom fører ikke til at hele praksisen med bortvisning kan kalles ulovlig.

- Det fungerer ikke slik, det er alltid forskjeller mellom enkelttilfeller, sa Andenæs.

- Grenseløst naivt å tro at dette er avskrekkende

Arild Knutsen, leder iForeningenforhuman narkotikapolitikk, er fortvilet over bergenspolitets aksjon. Han mener byrådet i Bergen bedriver falsk politikk og forleder befolkningen.

— Sosialbyråd Eilert Macody Lund sa på Dagsnytt 18 mandagat de ikke jager eller bøtelegger noen, men virkeligheten er annerledes, sier Knutsen til Aftenposten.

— Det er jo ansamlinger av rusavhengige de sier de vil til livs. Dette var en mann som rullet en joint, han behøver ikke å være en del av miljøet, og i hvert fall ikke narkoman av den grunn. De byene i Europa som har hatt hell med sine aksjoner og fått oppløst rusansamlingene, har gått fra kriminalisering til adferdsregulering. Dette i stedet for å plage enkeltpersoner for å bruke noe som er mindre skadelig enn alkohol.

Bøtene er dessuten urimelig høye, mener Knutsen.

- Loven er åpenbart ikke lik for alle.

— Tidligere sosialbyråd i Oslo, Anniken Hauglie, sa etter tre år med Sentrumsaksjonen at de ikke er så naive at de tror at problemet løser seg etter bare tre år med intens politiaksjon. Dette sa hun fordi utfordringene stadig er like store i hovedstaden.

KRITISK: Ifølge jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB er høy gjeld allerede et stort problem for mange rusavhengige.
Roar Christiansen

— Det er vondt for de som blir tatt og bøtelagt, men å tro at dette er avskrekkende, slik at færre bruker illegale rusmidler, er grenseløst naivt. Det virker snarere mot sin hensikt, sier Knutsen.Knudsen mener politiets prioritering av mindre narkotikaforbrytelser går ut over prioritering av volds- og vinningforbrytelser og alvorlig narkotikakriminalitet.

— Som sosialbyråd Lund også sa i debatten i går: «Disse elleve politifolkene skal ikke gå etter voldtektsforbrytere, men etter rusavhengige.»

- Svekker allmennhetens tillit til politiet

Også Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap ved UiB, er kraftig kritisk til bergenspolitiet.

— Når man også vet at høy gjeldsbyrde er et stort praktisk problem for de som faktisk makter å bli rusfrie og skal bringes tilbake i samfunnet, burde man forvente en mer gjennomtenkt praksis fra politiets side, sier Marthinussen til Aftenposten.

— Det er slikt som dessverre svekker allmennhetens tillit til politiet og det viser et menneskesyn som det er vanskelig å akseptere fra statens rettshåndhever.

- Behøver ikke å ende dårlig med bøter

Psykolog Nikolaj Kahn mener på sin side at høye bøter også kan ha positiv effekt.

— Det blir sannsynligvis en soning av boten, noe som kanskje kan gi en mulighet til å motivere for helsehjelp, eventuelt for å motta helsehjelp av rusmestringsenhet i fengsel.

— Det behøver ikke å ende dårlig med bøter, selv om det kan virke som en ren straffereaksjon i første omgang, sier Kahn.