10. januar i fjor la den erfarne drapsetterforskeren, nå kjent som varsleren i Monika-saken, frem en egenrapport på et internt møte i Hordaland politidistrikt.

Til stede på møtet var etterforskningsledelsen på Sotra, varslerens sjef og to politiadvokater. En av dem var Sidsel Isachsen, som henla saken høsten 2012. Møtereferatet ble, etter det BT får opplyst, også sendt videre til politimester Geir Gudmundsen og visepolitimester Gunnar Fløystad.

BT omtalte møtet i september i fjor. Varsleren stilte både i det og i egenrapporten flere kritiske spørsmål til etterforskningen.

— Begravelse uten kiste

En av møtedeltakerne mente religion kunne være bakgrunnen for at Kristina Sviglinskaja, åtteåringens mor, ikke ville godta politiets konklusjon om at datteren hadde tatt sitt eget liv.

En representant for etterforskningen mente moren kunne være i fornektelse, og at det var bakgrunnen for at hun ikke ville akseptere selvmord.

«Følgen av en slik saksavgjørelse ville være at barnet ikke fikk en begravelse med kiste», sa møtedeltakeren ifølge referatet.

I utsagnet ble det lagt til grunn at personer som begår selvmord ikke ville få en fullverdig begravelse etter katolske regler.

Dette stemmer ikke, ifølge pater Oskaras Volskis, kapellan i St. Svithun menighet i Stavanger. Han er fra Litauen og utdannet i Kaunas, i samme fylke som Monika Sviglinskaja ligger gravlagt.

— Det vil alltid, alltid være begravelse med kiste. En voksens selvmord, gjort i ond vilje, er en stor synd. Men oftest vil det ligge sykdom bak, og da ser vi på det med barmhjertighet. Barn kan uansett ikke ha utført selvmord i ond vilje, sier Volskis.

I avhør med politiet har Monikas mor bekreftet at hun er troende katolikk, men at hun ikke gikk i kirken hver søndag.

- Ikke sjekket

På møtet mente varsleren at den nå drapssiktede ekssamboeren (32) til jentens mor ikke var tilstrekkelig sjekket ut av saken.

Varsleren pekte på at politiet aldri hadde rekonstruert dødsfallet, og slo fast at en voksen person enkelt kunne kvele en liten jente for så å få det til å se ut som selvmord.

Det var absurd å hevde at åtteåringen selv hadde knust ruten i inngangsdøren, slik politiet hadde lagt til grunn, mente varsleren. For ham var målet med møtet å få etterforskningsledelsen til å gjenåpne saken.

«Det er svært mange forhold som indikerer at (32-åringen) eller andre kan ha noe med saken å gjøre. Det er gjort omfattende arbeid for å kartlegge hans bevegelser. Det er til tross for dette likevel langt på vei fastslått at han ikke har noe med saken å gjøre», skrev varsleren i sin første egenrapport.

Ifølge referatet fra møtet sa etterforskningsledelsen seg enig i at det var mye de kanskje burde ha vært fulgt opp.

«Ja, det var en hypotese at (32-åringen) var gjerningsmannen. Men det kunne ikke bevises», uttalte en av møtedeltakerne på spørsmål fra varsleren om hvorfor 32-åringen aldri fikk status som mistenkt.

- Mediekatastrofe

Etter møtet bemerket en av de tilstedeværende, en politiadvokat, at det vil være en katastrofe dersom mediene fikk nyss i at en etterforsker hadde begynt å stille spørsmål.

Noen dager senere avslo politiinspektør Sidsel Isachsen anmodningen om å gjenåpne saken.

Varsleren skrev en ny rapport, og ba om at den ble oversendt politimester Geir Gudmundsen. Politimesteren mottok rapporten i begynnelsen av februar, men ba visepolitimester Gunnar Fløystad håndtere saken. I midten av mars purret varsleren på sin henvendelse til politiledelsen. Noen dager senere ble han bedt om å holde seg unna hele saken.

Spesialenheten for politisaker har besluttet å åpne full etterforskning av politiet.

En konklusjon herfra er ventet i løpet av de kommende ukene.

BT har vært i kontakt med politiet i Hordaland mandag, men de ønsker ikke å kommentere den opprinnelige etterforskningen så lenge anmeldelsen er til vurdering hos Spesialenheten.