— 90 prosent av de ansatte i Sunnhordland ønsker å slå seg sammen med Hordaland når den nye strukturen innføres. Det er stemmer som må bli hørt, sier PF-leder Nils Blikra i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Distriktet omfatter de fire Hordaland-kommunene Stord, Fitjar, Bømlo, Sveio og Etne.

Vil ikke styres fra Stavanger

Etter det BT erfarer, får ikke PF oppfylt ønsket sitt. I stedet blir Haugaland og Sunnhordland slått sammen med Rogaland til et nytt Sør-vest politidistrikt.

Flere lokalpolitikere har reagert svært negativt på forslaget om at politiet i Sunnhordland skal styres fra Stavanger, og ønsker heller å se nordover.

Politimester Steinar Langholm har på sin side advart mot å splitte Haugaland og Sunnhordland som ett beredskapsområde. Han mener det vil gå utover kriminalitetsbekjempelsen hvis politiet må bruke tiden sin på å frakte folk til og fra arresten i Bergen.

Blikra deler langt på vei Langholms bekymring, men mener det vil være mulig å etablere nye beredskapssamarbeid i sør og nord.

— Det gjelder å være løsningsorientert, og jeg tror det vil gå bra. Det er planlagt broer i begge retninger som i et langsiktig perspektiv vil knytte Sunnhordland nærmere Bergen og Haugaland nærmere Stavanger. I dag må vi ta ferge enten vi skal sørover eller nordover, sier han.

Motvekt mot Bergen

Også PF-leder Kjetil Drange i Sogn og Fjordane mener det ville vært positivt om Sunnhordland blir slått sammen i et nytt politidistrikt med Hordaland og Sogn og Fjordane.

— For Sogn og Fjordane er løsningen å rette blikket sørover. Vi må dra nytte av stordriftsfordeler og de sterke fagmiljøene som finnes i Hordaland. Vi ser på det som en stor fordel hvis Sunnhordland blir inkludert, slik at ikke Bergen blir for dominerende. Da får man noen av de samme perspektivene og den samme befolkningsstrukturen både sør og nord for Bergen, sier han.

PF-leder Kjetil Rekdal i Hordaland er kritisk til at Sunnhordland ser ut til å gå sørover.

— Hvis signalene om at Sunnhordaland skal trekkes sørover er riktig, er det vår sterke henstilling til Stortinget at man tenker seg om. Det er ikke et ønske om dette verken i befolkningen eller blant de ansatte i politiet, og geografien tilsier at en tilknytning nordover vil være bedre, sier han.

Den såkalte politianalysen har foreslått å legge ned 150 tjenestesteder. Det er nå 20 måneder siden utredningen ble levert til justisministeren. Regjeringens forslag legges frem onsdag.

Ett av spørsmålene blir om lensmannskontorenes skjebne skal avgjøres i Stortinget, eller om det blir politiet selv om får ansvaret for å kutte.

Frykter massiv nedleggelse

— Hvis det blir Politidirektoratet som skal avgjøre den lokale strukturen, så er det grunn til å vente en massiv nedleggelse. Jeg frykter konsekvensene av det. Det hjelper ikke å ha mer politi på veiene hvis de bare ruller innom et lokalsamfunn i stedet for å bo og jobbe der, sier Rekdal.

Han mener det vil gå sterkt utover det forebyggende arbeidet hvis politiet først og fremst skal basere seg på å rykke ut på akutte hendelser.

— Forebygging handler ikke bare om barn og ungdom, men også om å avverge alvorlig, organisert kriminalitet og terror. Politikerne må gi klar beskjed om hva slags politi de ønsker seg, og hva som skal være politiets oppgaver. Det har ikke politianalysen svart på, sier Rekdal.