— Det var akkurat som å være i transe. Jeg kom ikke til meg selv før jeg sto inne hos min mor med en pute i hånden, sa kvinnen da saken startet i Bergen tingrett i går.

Med armene tett knyttet foran brystet tok 64-åringen plass i vitneboksen. Hun nektet straffskyld etter tiltalen, men innrømmet å ha tenkt på klorin da hun sto på soverommet til moren 25. mars i fjor.

— Hun ba om å få gift. Jeg har ikke noe slikt i huset, men kom på at jeg hadde en flaske klorin, fortalte 64-åringen som var svært beruset da drapsforsøket skal ha skjedd.

Moren var ved bevissthet da hun ble kjørt til sykehuset neste morgen, men døde av hjerneslag noen dager senere. Det er ikke bevist at det er noen sammenheng mellom det angivelige drapsforsøket og dødsfallet.

Sliten og deprimert

Kvinnen og den 88 år gamle moren hennes bodde sammen i en leilighet utenfor Bergen frem til påske i fjor. Moren satt i rullestol og var avhengig av hjelp til vasking, legging og toalettbesøk. Påskedagene i fjor hadde begge to drukket tett. 64-åringen var sliten og deprimert etter å ha passet på den syke moren i årevis.

Tidlig langfredag morgen ringer hun gråtende til sin sønn som er på ferie i byen. Kvinnen forteller at hun er redd for at hun kommer til å ta livet av sin pleietrengende mor. Sønnen melder fra til politiet som umiddelbart reiser til leiligheten.

Ifølge polititjenestemannen som kom først til stedet, var kvinnen i sterk ubalanse da hun ble pågrepet. Hun skal blant annet ha sagt at «jeg prøvde å drepe henne med en pute over det stygge hodet hennes, men hun dauer jo aldri» og «hvis hun overlever, vil jeg prøve å drepe henne igjen».

- Vi var glade i hverandre

Kvinnen var også i kontakt med legevakten to dager før det påståtte drapsforsøket. Også da skal hun ha sagt at hun ønsket å drepe moren. I retten i går stilte hun seg helt uforstående til alle disse utsagnene.

— Jeg kan ikke slå i hjel en flue engang. Derfor er alt dette så utrolig og umulig å forstå. Selv om vi kranglet, var min mor og jeg glade i hverandre, sa hun og hevdet at hun nesten ikke husket noe fra den aktuelle natten.

64-åringen fortalte retten om hvordan hun siden 1982 har pleiet sine foreldre.

— Jeg fikk attføring og begynte på yrkesskolen, men da min far ble senil, måtte jeg slutte fordi min mor ikke torde å være alene med ham, sa hun.

Fikk ikke avlastning

Kvinnen skal flere ganger ha bedt kommunen om avlastning uten å få hjelp. I 1993 døde faren. Året etter brakk moren lårhalsen.

— Etter at hun kom hjem fra sykehuset begynte hun å rope og skrike. Hun slo i veggen og var sint. Det var tungt mange ganger, men jeg greide det jo på et vis, fortalte 64-åringen.

Kvinnens forsvarer Aasmund Sandland mener saken dreier seg om et stort svik fra det offentlige.

— Dette var en oppofrende datters rop om hjelp til et hjelpeapparat som verken hørte eller forsto. Hun ga fullstendig avkall på alt sosialt liv for å pleie foreldrene sine, sier advokaten.

Han mener tiltalen hadde vært mindre streng dersom moren til den tiltalte kvinnen ikke hadde dødd få dager etter hendelsen.

Saken fortsetter i Bergen tingrett i dag.