Parksjef Sissel Lerum i Bergen kommune bekrefter overfor Bergens Tidende at byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, har gitt grønt lys for at den nye metoden kan kvalitetssikres. I praksis betyr det at byrådet har bevilget en million kroner for å få avklart om en ny konstruksjonsmåte vil føre til at nye søyler ikke vil lide samme skjebne som dagens: Nemlig at de smuldrer opp og må sikres med kullfiberbånd som ødelegger Bård Breiviks kunstverk.

Lykkelig Breivik Bård Breivik sier til Bergens Tidende at han er lykkelig over at kommunen har bevilget penger til å kvalitetssikre metoden for opparbeidelse av nye søyler.

– Endelig aner jeg at søylene kan bli det monumentale verket det var ment at de skulle bli. Men det er ennå langt frem. Jeg føler likevel at Bergen kommune tar på alvor at det er et kunstverk det handler om, sier Breivik til BT.

Har debatt

Debatten rundt Breivik-søylene, eller Barbie-beina som mange omtalte dem som, var heftig og til tider infam på 1990-tallet. Og da søylene omsider var på plass, ble det bråk igjen. Det viste seg nemlig at bergenskunstnerens kunst, midt i Bergens storstue, ikke tålte bergensregnet. Store granittflak ramlet av søylene, som også slo sprekker. Det ble midlertidig ordnet med kullfiberbånd som i realiteten ødela kunstverkene.

Hvem som var ansvarlig ble i praksis aldri avklart. Et forlik mellom Bergen kommune, de teknisk kyndige og Bård Breivik førte bare til midlertidige utbedringer. Og for hvert år som er gått er søylene blitt styggere og styggere.

– Jeg har hatt ondt hver gang jeg har gått over Torgallmenningen, sier Breivik til BT.

– Og det vet jeg mange i kommunen også har hatt, sier han.

Svensk entreprenør

Bård Breivik, som senere er hedret som en av Nordens mest betydningsfulle kunstnere, blant annet gjennom en hel etasjes utstilling og innkjøp til Nasjonalgalleriet, har imidlertid aldri gitt opp. I årevis har han fått lagt til side identisk granitt til dagens søyler, i et skiferbrudd sør i Sverige. Og sammen med en entreprenør der har han fått utarbeidet en metode for hvordan nye søyler kan reises på Torgallmenningen, uten fare for at de vil slå sprekker, og etter hvert bli en fare for sikkerheten også.

– For å si det enkelt går den nye metoden ut på å legge granitten utenpå stålrør. Vi trekker enkelt og greit stål med granitt, og lar stålet være bære— og festekonstruksjonen. Det er idiotsikkert, og vil bevare søylene intakt på Torgallmenningen for all mulig fremtid, sier Breivik til BT.

Koster 6 millioner

Breivik har imidlertid stått overfor flere store problemer: Det er grenser for hvor lenge svenskene kan vente før de selger granitten til andre. Og han har ikke klart å få sponsorer til å la den svenske entreprenøren sette opp nye søyler i Bergen.

– 6 millioner kroner vil hele prosjektet koste. Jeg regner med det vil ta en fire års tid før 24 søyler kan være på plass i Bergen, sier Breivik, som også vil endre søylenes utseende en del fra slik dagens søyler ser ut. – Nå er vi imidlertid kommet et godt stykke videre ved at byrådet har bevilget penger til å få kvalitetssikret den nye metoden. Det tolker jeg meget positivt, sier Bård Breivik til Bergens Tidende.

Politisk vilje?

Men er det politisk vilje i Bergen til å ta steget fullt ut og bevilge også de seks millionene det koster å skifte ut 24 søyler? Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, er på juleferie i USA og var i går ikke tilgjengelig for kommentar. Hun skal imidlertid ha uttalt seg positivt til administrasjonen da hun ga klarsignal til kvalitetssikringsarbeidet. Byråd for finans, næring og kultur, Henning Warloe, har tidligere uttalt til BT at mye avhenger av hvor lenge dagens søyler kan holde. Men også Warloe er opptatt av at søylene bør være det monumentale verket det var ment å være.

Overfor BT har han derfor antydet at seks millioner over en fireårsperiode ikke er en umulighet, så sant det kan påvises at dagens søyler ikke vil holde lenge. Etter det BT forstår har prosjektlederen for Torgallmenningen-utsmykkingen, Steinar Birkeland, sagt at han ikke kan gi garantier for mer enn 10 år.

Mye kan derfor tyde på at bevilgningen til kvalitetssikringen av den nye metoden er begynnelsen på at Bergen endelig får det kunstverket den anerkjente bergenskunstneren Bård Breivik ville skape i fødebyen sin.