24 av de 46 offentlige videregående skolene i Hordaland er ikke godkjent. På Arna, Garnes og Slåtthaug må de smøre seg med tålmodighet. Først i 2018 er disse videregående skolene forventet godkjent, ifølge en oversikt utarbeidet av Hordaland fylkeskommune.

— I 2018? Det er mer enn jeg kjenner til, sier rektor Magne Wiik ved Arna videregående skole.

— Det er seks år til. Det synes jeg er for lenge å vente, sier han.

Ifølge Wiik er ventilasjonen én av grunnene til at skolen ikke er godkjent. I tillegg må et undervisningskjøkken og kantinekjøkkenet utbedres.

— Ellers er tilstanden rimelig god. Vi har hatt en god del oppjustering på kontorsiden, og har fått nytt gulvbelegg og diverse andre ting de siste årene, sier rektoren.

Flertallet ikke godkjent

BT har tidligere skrevet at 91 grunnskoler i Hordaland ikke er godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern. Også blant de videregående skolene er flertallet ikke godkjent. En gjennomgang i 2008 viste det samme. I 2010 kom en tilstandsrapport for videregående skoler i Hordaland. Der sier flere av de ansatte ved fylkeskommunens eiendomsavdeling at det er umulig å få godkjent alle skolene med de midlene og det mannskapet Eiendomsseksjonen har til rådighet.

— Det er en jobb å gjøre for å få skolene opp på nivået som kreves. Mange av skolene er godt på vei, det er gjort mange tiltak, men det siste mangler, sier Roar Orvedal, drifts- og vedlikeholdsleder i Hordaland fylkeskommune.

— Det er en lang prosess å løfte dem opp til det nivået som skal til for å få dem godkjent. Men det er ikke sagt at de er uforsvarlig dårlige, sier Orvedal.

Fornøyd med skolen

Rektor Aud Åsne Kvamme ved Garnes videregående skole sier standarden på skolen er god.

— Da jeg begynte som rektor her, var to skoler slått sammen. Den ene avdelingen var helsegodkjent, og vi jobber med å få hele skolen godkjent, sier hun.

Skolene ble slått sammen til én i 2006.

— Hva synes du om at skolen ikke er forventet godkjent før i 2018?

— Det er ikke vi fornøyd med. Men det er ikke fare på ferde, vi har god luft, og det er små ting det er snakk om.

Slåtthaug videregående skole ble bygget på 70-tallet.

— Vi har oppjustert toaletter og garderober, malt og flikket og skiftet belegg i klasserom. Men det er en lang vei å gå, sier Alfred Unneland, fagleder drift på Slåtthaug videregående skole.

Luft er en utfordring

Noen av skolene er forventet godkjent i løpet av året, og noen av skolene skal fases ut. Orvedal forteller at prioriteringslisten er satt opp slik at de dårligste skolene blir rehabilitert først. På de fleste skolene som ikke er godkjent, er det luften i klasserommene som er utfordringen.

— Det som kreves av store investeringer, er nye ventilasjonsanlegg som kan tilfredsstille dagens krav. Når vi tar ventilasjonsanleggene, bli det ganske store rehabiliteringsjobber, som kan komme opp i 20–40 millioner kroner. Vi kan ikke gjøre alt samtidig, sier driftslederen.

— Er det ikke lenge for så mange skoler å være uten godkjenning?

— Det spørs hva som er problemet. Det er ikke uforsvarlig drift, slik vi ser det. Om vi oppdager fuktskader eller andre akutte ting vi må prioritere, går vi inn og fikser opp. Vi holder skolene på en viss standard, men det er ventilasjonsanlegg fra 70-tallet på de fleste skolene, og for å få dem opp til dagens krav, er det såpass langt frem.

Hva mener du om situasjonen i den videregående skolen? Si din mening under.