— Et museum i aktiv bruk, smiler Bård med skinnforkleet og klapper på den grønne fresen som snart er hundre år gammel og var i bruk på G. Larsens Pipefabrikk på Lillehammer inntil 1974.

Og det var under et besøk nettopp på Lillehammer, i 1999, at den unge dataingeniøren fra Fredrikstad møtte en pensjonist fra den nedlagte pipefabrikken.

— Pensjonisten satt på produksjonsutstyr og ga meg den første opplæringen i pipemakerkunsten, forteller Bård Hansen. Han kjøpte like godt utstyret og for tre år siden solgte han sin første pipe, under merket Tabago.

Siden har han etablert kontakt med en rekke av landets fornemste pipeutsalg, blant andre Cigarmakeriet i Oslo og M. Sørensen på Torgallmenningen i Bergen.

Og i februar i år flyttet han fra Oslo til Bergen, rigget opp verkstedet i Hilbrandt Meyers gate og begynte å frese og pusse piper. Med «halve» Lillehammer Pipefabrikk på ti kvadratmeter.

For eksempel banankasser med munnstykker; «lange korte og rette». Skuffer med uferdige, litt ferdige og nesten ferdige Tabago-piper. Vegger med verktøy som stemjern, syler, filer, pusseskiver og klubber. Og med favorittpipen og en pakke Mellow Virginia innen rekkevidde.

— Fresen fra Lillehammer er så gammel at den ikke engang har kulelager, viser han og åpner smørekoppen.

— Men den fungerer helt topp, forsikrer han. Også pipeemnene i Briar-rot er lagervare fra den nedlagte fabrikken.

Usynlig tidtrøyte

Hvorfor piperøyking er blitt en nesten usynlig aktivitet i Norge de siste tiårene har pipemakeren i Sandviken ingen klar formening om.

— Men kanskje har det noe å gjøre med at det rett og slett er mye enklere og kjappere å bruke sigaretter enn pipe, funderer han.

Selv var han såkalt festrøyker av sigaretter før han ble pipemaker. Nå sverger han til pipen og stappingene.

— Mye bedre med en munnfull smak enn bare en dose nikotin, proklamerer han.

— Det viktigste knepet for en pipemaker?

— At røykkanalen treffer senter i bunn av pipehodet, slik at det ikke samler seg tobakksolje i pipen. Men, bevares, minst like viktig er en vakker pipe.

På årsbasis selges det rundt ti-tolv tusen piper i Norge, de fleste er importert fra Danmark, Italia og England. Selv lager Hansen mellom hundre og to hundre piper i året, og uten at de hoper seg opp på verkstedet.

— Noen av dem selger jeg via nettsiden min, en type salg jeg ønsker å utvide, forteller han.

Men aller mest lyst har han til å markedsføre Tabago-merket i Japan.

— Det har sammenheng med at jeg er veldig glad i sushi og tenker meg til Japan for å lære mer om den type mat.

Og aldri smaker en pipe bedre enn etter et sushi-måltid, mener Bård Hansen. Han er selv en beskjeden piperøyker, bevilger seg ikke mer enn tre-fire stappinger pr. dag.

— Røyking har altfor lenge hatt en for stor plass, både i det offentlige rom og i hjemmene, derfor må det gjerne legges restriksjoner på røyking, sier han.

Og mener at røyking verken skal være som gamle dagers åndelige ritual eller som vår tids unnskyldning for å ta en pause.

— Men noe midt imellom!

SE MER FRA PIPEVERKSTEDET PÅ TVHORDALAND I KVELD

PIPEMAKER: Bård Hansen, Norges eneste pipemaker, har flyttet pipeverkstedet sitt fra Oslo til Sandviken.<br/>Foto: HELGE SUNDE