- Hva? Hvor! Å, kjære folk, de har sett varsleren.

Bjarne Andersen blir stiv i blikket og høy i røsten. - Vi må snu, sier han og bakser bilen rundt på den smale Kismulvegen i Fana.

Vi har nettopp forlatt de spredte trærne der den lille, hvite fjærmannen antas å oppholde seg. Uten å se ham. Og så dukker han plutselig opp i toppen av et tre - når Andersen har føket videre til neste spot.

- Vi skulle vært over alt hele tiden, sukker han.

- Det er to replikker du aldri må si til en fuglekikker, sier Andersen alvorlig: «Du skulle vært her for fem minutter siden», og «Takk for i går, rett etter at du gikk, så vi ...», sier han og spinner i svingene på det snøglatte underlaget.

Hvor mange har du?

Et par timer tidligere: En gjeng i mosegrønt og svart kikker utover Lille Nesttunvatnet. Alle har kikkert, noen også telelinser. Det er lørdag morgen, klokken er så vidt passert ni, og 12 mann tripper utålmodig etter å komme i gang. Turen går Fana rundt, og Bjarne Andersen leder flokken i Norsk ornitologisk forening (NOF). Øverst på listen står en stjertand, en varsler og noen stillitser. Men det må gjøres mens det er lyst.

De neste timene handler det om én ting: Hvor mange har du?

- Det kan fort komme opp i en 30-40 arter på en utflukt, sier Lars Ågren, leder av NOFs lokalavdeling i Bergen som jobber iherdig med å observere og kartlegge bestanden av artene. Totalt er det rundt 220 fuglearter i Hordaland, cirka 400 hvis du tar med dem som kommer rekende innom fra Sibir eller Nord-Amerika.

17 CD-er med fuglelyder

Første stopp er Birkelandsvatnet ved Elveneset. Her er det observert 85 stokkender, en skjære og to svarttrost. Og den sjeldne stjertanden. En hunnand befinner seg på Voss, hannen roter rundt i Nesttunvassdraget.

- Hvordan går det med paringen da, spør vi og venter på en frydefull liten forelesning.

- De får møtes på Dale, kommer det kjapt fra Dag Gjerde.

Men stjertanden er ikke der. Turleder Andersen med fuglebok og 17 CD-er med fuglelyder i bilen kjører tilbake til utløpet av vannet, nær Midttun skole. Snart kommer han fykende tilbake, hoier at stjertanden er der nede, og gjør vendereis.

Etterpå skal han angre på akkurat det. For andre roer seg, og hva får de se: En hønsehauk som ble mobbet av tre kråker!

- Dette er dagen da jeg alltid er på feil plass, sier Andersen.

Politikk? Glem det

En gang i måneden arrangeres turer ett eller annet sted i fylket for de rundt hundre bergensmedlemmene av NOF. Men for noen holder ikke det; de fyker rundt og glor på fugler hver bidige lørdag. Om våren til og med et par ganger i uken. Kalandsvatnet og Herdla på Askøy er de viktigste områdene.

- Det er gøy, men det tar litt av etter hvert, sier Lars Ågren.

- Hva sier konene, da?

- Det er både og, det. De ser nok på oss som litt sære. Men folk har så mange rare hobbyer. Greit, det.

De som er med, er en lett blanding av yrker fra alle samfunnslag.

- Veldig greit miljø. Aldri snakk om politikk, så vi slipper de vanlige debattene, sier Lars Ågren.

Familielyder

Ågren har tatt den helt ut, og gitt familiemedlemmer hver sin fuglelyd på mobilen. Her er både kråke og fuglekongen med fin og lys sang.

- Og konen er buruglen, eller, hinter Michael Fredriksen med et småfrekt smil.

- Nei, nei, nei, men jeg tør ikke si hva jeg hadde. Jeg måtte skifte, nå har hun gulsangeren — en av de mest melodiøse fuglene i Hordaland. En sjelden fugl, akkurat som konen, sier Ågren.

- Der gjenvant du tilliten, hehe, sier Fredriksen.

Risikosport

I Norge er fugletitting en mannegreie. I Bergen deltar et par damer av og til. I England er det omvendt, men der er det mye mer tilrettelagt med gangveier, stier, observasjonstårn og rasteplasser.

Men hvorfor begynner man?

- Plutselig ser man noe som er vakkert, så blir man bitt av fugleinfluensaen, sier Bjarne Andersen, som ble frelst da han oppdaget sidensvansen.

- Har noen fortalt deg hvor risikofylt denne hobbyen er, spør Rolf Blikshavn. - Tenk deg fire mann i hver bil som kikker ut av vinduet hele tiden - også sjåføren. Så bremser plutselig den første bilen, og bang. Det har faktisk skjedd, og vi har hatt mange nestenulykker.

NØDHJELP: Når så mange vann nær sentrum er frosset, kommer svanene rekende til de åpne råkene på Hamre ved Kalandsvatnet. Lars Nygren kjøpte en bærepose med kneippbrød om morgenen. - Fuglene er veldig sultne for tiden, sier han.
Paul Sigve Amundsen
KJEKT Å HA: De ivrigste fuglekikkerne kan alle navn, men det fasiten er grei å ha.
STJERTAND: Hvilket eksemplar! Ved Birkelandsvatnet rett ved Midttun skole samler stokkendene seg, og sannelig har de fått selskap av den litt mindre og sjeldne stjertanden også. Et lite scoop.
Paul Sigve Amundsen